Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Hva gjør vi?

14295226384_186ee92361_z.jpg

Colaflaske av glass
Foto: Dustin Iskandar, flickr (CC BY 2.0)

Det første spørsmålet vi må stille oss er om personen med ASF har strategier, ferdigheter og hjelpemidler som er nyttige for ham eller henne. Ikke for oss, men for ham eller henne. Hvis tjenestemottaker løper i kjøleskapet og bælmer ned cola, skal vi ikke jobbe for å få personen med ASF til å slutte å stjele. Du skal finne ut hva han eller hun kan gjøre istedenfor å løpe og stjele. Det må være noe som gir samme resultat, nemlig cola, og noe som er enklere og gjerne mere sosialt akseptabelt. Her vet du at motivasjonen er høy.

Det neste spørsmålet vi må stille oss er om personen med ASF kan snakke og dermed be om cola på vanlig måte, eller lære å si: «Få cola». Hvis ikke må du finne ut om han eller hun har lært en annen kommunikasjonsform; tegn, bilder og lignende. Hvis ikke må vi etablere enkle tegn eller bilder personen kan bruke for å skaffe seg cola. Dersom det er snakk om ungdom/voksne med lite kommunikasjon er det lurt å etablere bilder (Pecs, ASK), siden det ofte er mange ulike folk som jobber i boliger, og tegn kan være vanskelige å forstå. 

Det neste vi gjør er å sette cola på bordet og gi tjenestemottaker et glass. Videre hjelper du han eller henne til å levere et bilde eller si: «Få cola». Du må svare JA med en gang og helle litt i glasset. Det er viktig å gi litt av gangen, slik at dere får trent mye på dette. Etter hvert vil det å spørre eller levere bildet konkurrere ut stjelingen. Her er det en del viktige ting du som tjenesteyter må huske på. Du må svare JA hver gang. Alle andre som jobber med personen må også svare JA hver gang. Det kan ta noen uker før det er skikkelig etablert, og alle må gjøre det samme. 
Når det gjelder folk som kan snakke er det viktig at du følger opp verbale henvendelser. Her er det også viktig å svare JA hvis de spør om noe på en vanlig måte selv om det kanskje ikke passer helt. Gå vekk hvis de sier: «Gå vekk», ikke vent til de kaster deg ut. Det skal være lettere og dermed mer motiverende å si: «Gå vekk» enn å kaste deg ut for å få være alene. 

Vi må beskrive tiltaket nøyaktig og ta det opp til diskusjon og gjennomgang i hele personalgruppa. Alle må gjøre det samme, slik at tjenestemottaker opplever at det han eller hun gjør gir samme resultat uansett hvem som er på jobb. 

Vi bør også gi applaus, ros og goder når de vi jobber hos eller kolleger gjør noe bra, vi må ikke ta det som en selvfølge. 
Dette er eksempler på hvordan vi bør tenke når målet er å få et menneske til å velge mere sosialt akseptable strategier for å skaffe seg goder eller slippe unna ubehag. Vi kan også gjøre det på denne måten når vi skal lære folk å henvende seg til andre, uansett hva det gjelder. Husk at motivasjonen ligger i å oppnå det vi er ute etter. 

  • Ingen vil jobbe for noe de ikke liker! 
  • Alle vil jobbe for noe de liker!
Dagsplan

Mange mennesker med ASF ser ikke meningen med å rydde, pusse tenner eller andre dagligdagse gjøremål som vi andre tar som en selvfølge. Det betyr i praksis at de mangler den motivasjonen som skal til. Vi bør derfor gi dem noe som gjør at de velger å gjøre disse tingene frivillig. Noen trenger hjelpemidler som en dagsplan, det gir oversikt over det som skal skje, slik at de slipper å få overraskelser hele tiden. Det gjør også at de slipper mas og instrukser fra personalet, noe som er veldig demotiverende for frivillig aktivitet. Husk at de kan si nei hvis det er noe de ikke vil. Mange folk med ASF blir også motivert av å kunne krysse av det de er ferdig med, og på den måten se at de kommer videre på planen. Planene kan være med bilder, piktogram, tekst og bilde eller bare tekst for de som kan lese. Graden av utviklingshemming i tillegg til ASF må være avgjørende for hvordan planen utformes og etableres. Det finnes også elektroniske varianter som app på mobil og nettbrett, der du som tjenesteyter kan utforme og tilpasse innholdet til personen du jobber hos. Dette gir mange med ASF mulighet til å orientere seg fram i tid.

Tegnøkonomi

Siden mange med ASF har problemer med å orientere seg fram i tid og dermed kunne spare til noe de ønsker seg, kan de trenge hjelpemidler. Tegnøkonomi er et sparesystem der vi bruker brikker, penger, kryss, klinkekuler og så videre for å indikere hvor langt man er kommet i sparingen og hvor lenge det er igjen til målet. Det er viktig å ta bilde av det personen ønsker seg og sparer til, eller skrive noe om det.
Tjenestemottaker kan nå følge med på hvor lenge det er igjen til målet, De kan glede seg til noe som ligger fram i tid. Dette øker motivasjonen for å gjøre ting hvis det som ligger i enden er noe de gjerne vil ha/gjøre. Tegnøkonomi gjør det mulig å gjøre oppgaver eller delta på ting i en lengre periode, uten at personen med ASF blir lei av tingene de liker.

  • Passer godt sammen med en tydelig og konkret dagsplan.
  • Kan få mye poeng for ting de ikke liker å gjøre og lite poeng for ting de liker å gjøre.
  • Velge tegn som sannsynligvis vil  ”fenge” den du jobber hos.
  • Kartlegg hva personen du jobber hos virkelig ønsker å jobbe for og dermed spare til.