Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Hva er vanlig?

Sosiale systemer er kanskje det viktigste for de fleste av oss. Det er noe gir oss venner og gruppetilhørighet, som regel finner vi mennesker vi liker å være sammen med og vi vil gjerne at de skal like oss. Mange har venner som de liker å være sammen med. Det kan være folk som får oss til å le, som har felles interesser med oss, eller en sammenfallende livsstil. Disse vennskapene kan motivere oss til å kle oss på bestemte måter, fortelle, vitse, gjøre folk tjenester, være flink på jobben eller snakke om ting på bestemte måter og så videre.  For å få det til er vi avhengig av å ha en viss dynamikk i væremåten vår. Vi må ha evne til å observere og reagere på små sosiale signaler fra de vi er sammen med, og de må kunne gjøre det samme med oss. Vi bør kanskje oppføre oss litt forskjellig når vi er sammen med ektefellen en når vi er sammen med kolleger, uten å bli helt annerledes. Det er dette vi kaller Sosial kompetanse. Her har folk med ASF store utfordringer, Mange synes det er ubehagelig å være sammen med andre mennesker fordi de ikke får det til. De har kommet i mange vanskelige situasjoner gjennom oppvekst og ungdomstid, som har ført til at de trekker seg vekk fra sosiale situasjoner. De fleste er også veldig opptatt av sine interesser, fordyper seg i disse og kan oppleve sosial kontakt som forstyrrende. Derfor er det ikke særlig motiverende for folk med ASF å foreta seg ting som gir dem tilgang til disse sosiale systemene, noe som fører til at mange blir isolert fordi de dropper ut av skole, studier og arbeidsliv.

Fysiske/biologiske prosesser som det å være sulten er selvfølgelig veldig motiverende for å spise, men også for å handle, lage mat eller svippe innom en kafe. Ingenting er vel mere motiverende enn å gå og legge seg i senga når man er trøtt. Ønske om sex er motiverende for å gå på byen, tenke på spesielle personer, ringe og oppsøke personer man liker. Det er så motiverende at folk velger å leve dobbeltliv i en del situasjoner. Mange føler seg levende når de opplever fare og setter seg derfor i stadig mere risikable situasjoner for å få «kicket» Dette er gjerne ting som skjer der og da, men som vi etter hvert kan planlegge med stor grad av forventning. Et elksempel er å glede seg til middag mens vi lager den, eller tenke på hva vi skal spise framover. Denne typen motivasjon er veldig avhengig av tidspunkt og situasjon. Det er ubehagelig å spise når vi er mette, det vil føre til at motivasjonen for å lage mat eller gå i middagsselskap er lav. Det er ikke moro å legge seg når vi ikke er trøtte og det er ubehagelig å ligge våken i senga når vi vet vi burde sove. Vi vil kanskje ikke ha sex med noen vi ikke liker, så det vil de fleste av oss prøve å unngå. Det samme er det kanskje hvis spenningen vi søker ikke gir oss «kick», men bare skremmer oss skikkelig. Her blir det viktig å kunne forestille seg og planlegge fram i tid. Mange med ASF har problemer med å planlegge. De klarer ikke se for seg hva som skal skje eller hvordan de skal oppnå det de ønsker. Mange har store problemer med å orientere seg i tid, eller er ikke særlig flinke til å finne kilder til informasjon eller spørre om det de lurer på, men lever litt her og nå.

Materielle goder/penger er en sterk motivasjonsfaktor for å jobbe, jobbe mer, gjøre folk tjenester, spare og lignende. Dette er ofte noe som ligger i fram i tid, og kanskje vi må gjøre en del ting vi ikke liker så godt for å komme til målet. Pengene i seg selv har forsåvidt ingen verdi hvis man ikke er onkel Skrue og elsker å bade i dem, det er det vi kan bytte pengene inn i som har verdi for oss. De fleste av oss kan disponere egne penger og bestemme hva vi vil bruke dem til. Vi kan velge å bruke dem her og nå eller spare. Det er ganske vanlig å gjøre begge deler. Noen mennesker er flinke til å spare, mens andre gir opp underveis og bruker pengene på noe annet de fikk lyst på, eller for å betale en uforutsett utgift. Her blir det viktig å vite hva penger er og hvordan vi kan skaffe dem. Vi må også kunne administrere en konto, bruke et kort og forstå at vi sparer selv om vi ikke ser det. Mange med ASF finner både dette og generell administrasjon av penger utfordrende.  Det kan være vanskelig å få betalt faste utgifter, kjøpe ting man liker, spare litt og fortsatt ha igjen penger til mat.

Å slippe unna ubehag er en sterk motivasjonsfaktor for mye av det vi gjør.  Det kan være vanskelig å legge merke til, siden mye av det vi gjør for å slippe ubehag er automatisert og etablert da vi var små.
Vi snakker ikke høyt om rare folk på bussen og vi sier ikke alt vi tenker. De fleste av oss har lært å regulere det vi sier, slik at folk ikke blir sure på oss eller såret. Vi trekker for gardinen når vi ser sola komme for å slippe å få den i øynene, og vi bremser litt ned foran fotoboksene for å slippe bot. Vi lærer oss å lyve litt for å slippe besøk på fredagskvelden hvis vi er slitne og ellers en masse ting som vi kanskje ikke tenker på. Det er også motiverende for å slippe ubehag at vi setter grenser ved å si nei til ting eller bli flinke til å se når noe utvikler seg i en retning vi ikke liker, slik at vi får avsluttet før det er for sent. Hvis vi mistrives på jobben kan vi prøve å løse problemet ved å snakke om det, eller begynne å lete etter en annen jobb. De fleste av oss kan etter hvert som vi blir voksne forutse en del av dette og foreta oss noe som gjør at vi slipper å havne i problemer og ubehag. Her blir sosial kompetanse og erfaringene vi har hatt tidligere veldig viktig, blant annet hvordan vi har lært å slippe unna ubehagelige situasjoner. Har vi sluppet unna ved å si: «nei, jeg har ikke lyst?» eller ble vi presset til vi begynte å gråte og slapp unna på den måten. De fleste med ASF har store utfordringer når det gjelder å styre disse faktorene. For en del av dem er det umulig å forstå hvorfor de får kjeft, hvorfor de blir presset og mast på for å komme seg på skolen, eller de klarer ikke å finne ut av hvorfor venner og familie reagerer negativt på ting de sier. De ser ikke sammenhengene i det de gjør og reaksjonene de får. Mange blir også bestemt over av andre selv i godt voksen alder, og den eneste måten de kan slippe unna ubehag er ved å isolere seg eller true og angripe folk som trår dem for nær. 

De fleste med ASF er utenfor eller på siden av de «vanlige» motivasjonssystemene.

  • Mange har lite interesse for personer og ting rundt seg.
  • Mange er overfokusert på «særinteressene» sine.
  • Mange sliter der samtalen fungerer som et «sosialt lim» og der man ikke snakke om spesielle tema.
  • Mange sliter med å tolke og forstå dobbeltkommunikasjon, ironi, metaforer ol.
  • Mange sliter med å forstå språk generelt.
  • Mange sliter med å forstå årsak/virkning og å gjenkjenne situasjoner som ligner på noe de har erfart tidligere. 
  • Mange sliter med å forestille seg noe fram i tid og mangler dermed evne til å planlegge eller få mulighet til å glede seg til noe.
  • Mange sliter med å unngå situasjoner de ikke liker på en enkel måte grei måte eller å skaffe seg det de ønsker.
  • Mange har dårlig erfaring med å prøve.


Grad av utviklingshemming i kombinasjon med ASF vil være avgjørende for hvor store motivasjonsutfordringene er og hva vi som tjenesteytere kan gjøre.