Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Forebygging

Til tross for at epileptiske anfall er spontane og tilsynelatende uprovoserte, viser klinisk erfaring at det er mange forhold som kan påvirke anfallstendensen. Disse kaller vi anfallsutløsende faktorer. Det er individuelt hva som virker anfallsutløsende, og hos noen finner man ingen slike faktorer. Det kan både være kroppslige (lite søvn, feber, menstruasjon) og miljømessige triggere (stress). (15)

  •   Stress

    Eksempler på positivt stress kan være at man gleder seg til julaften eller en annen hyggelig begivenhet. Negativt stress kan være kravsituasjoner, manglende forutsigbarhet, nye eller mange personer å forholde seg til, og til og med personalets frykt for at det skal komme anfall. Frykt for å få anfall kan i seg selv utløse anfall. Stress er den vanligste anfallsutløsende faktoren. Noen, særlig barn, eldre og utviklingshemmede, kan reagere på endringer i miljøet rundt dem. De kan føle seg utrygge. Ved utrygghet og stress er det normalt å spenne seg. Når kroppen konstant er anspent er man ofte mer utsatt for anfall, men også muskelspenninger og smerter.

    Forutsigbarhet, hjelp til avspenning, rolig pust og trygge nærpersoner kan forebygge anfall. Det å legge til rette for valgsituasjoner og medbestemmelse i det daglige kan ha stor betydning for den enkelte med tanke på trivsel, glede og trygghet i hverdagen.

    Case: Ole har ofte anfall om morgenen, rett etter at han blir vekket. Personalet forsøker å endre miljøbetingelsene ved å vekke han mer skånsomt med gradvis lys på rommet, rolig musikk og lar han bruke litt tid på å våkne. Anfallsregistreringen viser at frekvensen har gått ned etter at de innførte anfallsforebyggende tiltak.

    Frykt for å få anfall på offentlig sted kan føre til at man isolerer seg sosialt. Tilgang på ledsagere som kan bistå ved eventuelle anfall, vil for noen være tilstrekkelig til å unngå tilbaketrekning og isolasjon. (15)

    Case: Berit hadde et GTK- anfall på kino for noen uker siden. Nå tør hun ikke å være med av frykt for anfall neste gang, selv om dette har vært en svært viktig aktivitet for henne. Personalet bestemmer seg for å forsøke igjen, og trygger henne på at de er der sammen med henne. De jobber med avspenning på forkant, og minner henne på å puste rolig. De følger henne, og får seter ytterst på raden. Første gangen vil Berit ganske fort gå igjen, selv om det ikke kommer anfall. Personalet støtter henne, og prøver på nytt noen dager senere. Da blir hun sittende gjennom hele filmen.

  •   Fysisk aktivitet og svømming

    Studier og lang klinisk erfaring tilsier at fysisk aktivitet ikke virker anfallsprovoserende hos de aller fleste med epilepsi. Jevnlig fysisk aktivitet kan for noen faktisk forebygge anfall, og flere studier viser at trening har positive helsemessige effekter. (15)

    Noen er mer utsatt for anfall ved brå overganger, og trenger tid på å forstå hva som skal skje. For mange er oppvarming først viktig. Gradvis opptrapping av en aktivitet kan være smart, for å hindre brå overganger.

    Ved aktivitet i vann må en vurdere gode sikkerhetstiltak og tilsyn, spesielt ved GTK anfall og andre anfall som påvirker bevissthetsnivået.

    Mange personer med utviklingshemming trenger hjelp og motivasjon av personalet for å delta i fysisk aktivitet. Enkelte ganger må man tenke smått nok for å se muligheter for den enkelte på dennes premisser. Aktivitet, glede og mestring forebygger anfall. (15, 16)

    Case: Petter sitter i rullestol, og har liten egenaktivitet. Han blir lett sittende passiv i rullestolen, og har manglende mulighet til å formidle ønsker og behov. Han er flink å bevege armene, og bryter ut i et stort smil da en av de ansatte begynner å kaste ball med han.

    Lene sitter i rullestol, og kan ikke bevege armer eller ben. Hun må mates. Hver onsdag har hun aromaterapi som avsluttes med håndmassasje og lakking av negler. Hun viser stor glede over denne aktiviteten.

    Kartlegging av den enkeltes interesseområder er ofte til god hjelp. Deltagelse, mestring og glede kan fremme livskvalitet for den enkelte.

  •   Skadeforebyggende tiltak og hjelpemidler

    Ergoterapeut i kommunen eller hjelpemiddelsentralen i bostedsfylket kan være behjelpelige med informasjon om hvilke hjelpemidler som kan være aktuelle. Hjelpemidler som for eksempel hodebeskyttelse, alarmer og komfyrvakt kan søkes via NAV.

    Ergoterapeut kan komme med nyttige råd angående tilrettelegging i bolig, hodebeskyttelse, ulike epilepsi- alarmer, tids- og hukommelseshjelpemdler og andre nødvendige hjelpemidler og skadeforebyggende tiltak. (15, 16)

  •   Kosthold

    Erfaringsmessig kan et stabilt blodsukker forebygge anfall. Det er derfor smart med regelmessige måltider. Et godt og variert sammensatt kosthold anbefales, og er i tråd med nasjonale retningslinjer (15) For enkelte med nedsatte kognitive evner kan det være vanskelig å forstå betydningen av dette, og vi som ansatte må forsøke å motivere og stimulere til et godt kosthold. Her vil også medbestemmelse, opplevelse av mestring og samvær være viktige momenter.

Tilleggsvansker og utfordringer