Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Yrkesetiske tanker: å være i et serviceyrke

Når du jobber i andre menneskers hjem, er det nødvendig å stille seg noen spørsmål om hvordan vi selv ville ha likt å bli møtt, dersom vi trengte tilsvarende hjelp. Som ansatt stiller du deg selv i en maktposisjon overfor både beboere og deres pårørende, og du må være bevisst denne særlige posisjonen.    

Arbeidet i en annens hjem kan by på dilemmaer. Du kan komme til å oppleve store krav fra borgerne og deres pårørende som kanskje ikke passer in med de rammer som er satt for utøvelse av tjenestene i boligen.

Lederne har ansvar for å ha en forsvarlig bemanning og en turnus som sikrer at beboerne blir godt ivaretatt. Dessverre er livet i mange hjem preget av skiftende medarbeidere i små stillinger. Dette stiller ekstra store krav til hvordan ledelsen sikrer at alle medarbeiderne får så god kompetanse som mulig rundt den enkelte beboer. Det optimale for beboerne er at de som jobber i hjemmet deres er der så mye som mulig – at de opplever størst mulig grad av forutsigbarhet og trygghet. Når ledere klarer å skape gode rammer for personalet, øker sannsynligvis trivselen deres på arbeidsplassen. Dette kommer igjen beboerne til gode.

Alle mennesker bærer med seg en historie, verdier og normer. Mange ganger er vi i liten grad bevisst hvordan denne «bagasjen» former tankene, holdningene, meningene og handlingene våre. Vi har gått av å bli utfordret – og å utfordre andre – på deres verdisett og tankemåte.  Vær åpen i møte med ulike familier, deres vaner, verdier og kultur. Mye kan se «rart» ut utenfra – det er gjerne en grunn til at familiene oppfører seg som de gjør.

Avslutningsvis kommer vi med noen forventninger fra mange pårørende:

  • Møt pårørende med respekt. Mange opplever at informasjon de kommer med blir brukt mot dem i hjelpeapparatet
  • Gi passende tilbud til beboerne, og ikke kom med «han/hun får ikke mer, fordi det er dette vi pleier å gi» av omsorgs- og bistandstjenester.
  • La vær å bortforklare med at «alle har det sånn»
  • Disse barna vil alltid være barna våre så lenge de lever, og kanskje vil søsken overta ansvaret når foreldrene enten ikke klarer mer eller dør.
  • Husk at det er foreldrene som kjenner barna sine best!
  • Ikke skjul deg bak lovverket om taushetsplikt og tvang! Vær smart og finn en løsning borgeren er tjent med!
  • Vær i stand til å bruke sunn fornuft.
  •  Kilder/anbefalt lesing
    • Halfdan Freihow: Kjære Gabriel (Roman. Font forlag 2004)
    • Olaug Nilssen: Kjøkkenbenkrealisme (Roman. Samlaget 2012)
    • Stort og stygt (Det Norske Teatret 2013)     
    • Lars Amund Vage: Syngja (roman. Oktober 2012)
    • Tordis Ørjaseter: Tornerose sover (i Autisme i dag nr 1/2016)
    • «På randen med Ragne» - blogg.
    • Vernepleieren.com: Vernepleier – og stolt av det: Heia «de vanskelige pårørende»
    • Hvordan en bolig klarte å komme ut av kaos: artikkel i Fontene 4/2015
    • «Pårørende – en ressurs» Veileder fra Helsedirektoratet 2008
    • I det lange løp – En oppfølgingsstudie om hverdagsliv og samliv i familier med utviklingshemmede barn. Modum Bad 2015