Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Virkemidler

Døgnur

Et døgnur kan være et godt hjelpemiddel når du trenger å få mer informasjon om hverdagslige rutiner, tradisjoner, hvordan personen med autisme kommuniserer og så videre.

Se for deg en urskive som er inndelt i 24 timer og tegn opp på et stort ark. Gå gjennom døgnet fra beboer våkner til vedkommende legger seg – og helt til han eller hun våkner neste morgen. Spør pårørende om hva som skjer fra time til time, om det er vaner, rutiner og annet som må noteres. Be foreldre sette ord på hvordan barnet deres våkner – våkner han eller hun av seg selv, eller trenger de hjelp? Skal nattevakten gå inn og vekke, eller skal morgenvakten gjøre det litt senere på morgenen?

Snakk med foreldrene om hvordan de har pleid å utføre hverdagslige rutineoppgaver hjemme – hva fungerer godt, og hva er det ikke så lurt å gjøre?

 

virkemidler (2).jpg

Bilde av en mann som sitter og tenker
Foto: Craig Sunter, Flickr (CC BY ND 2.0)

 

Slik kan dere gå gjennom hele døgnet aktivitet for aktivitet. Når noe høres uklart ut og du trenger å vite mer, så spør på nytt. Foreldre sitter på enorme mengder av kunnskap og erfaring – mye av denne kunnskapen har «festet seg i ryggmargen» som såkalt taus kunnskap, og de er ikke alltid klar over hva de gjør og hva de kan. Gjennom å utfordre foreldre på å sette ord på mange ting, aktiverer du den tause, erfaringsbaserte kunnskapen om viktige hverdagsaktiviteter for barna deres. Hva liker de å spise, yndlingsretter, godterier – hva liker de ikke? Kanskje har beboeren noen yndlingsantrekk, mens andre plagg ikke brukes i det hele tatt. Be om konkrete beskrivelser for hvordan personen viser glede og sorg, smerte og velbehag og så videre. Skriv alt dette ned og lag en bok med all informasjon du får om personen. Dette er viktig informasjon som må deles med alle involverte.

Individuell plan (IP)

Individuell plan er et godt verktøy for å sikre at borgeren får et helhetlig, koordinert og tilpasset tjenestetilbud. Planen skal sikre borgerens medvirkning og innflytelse på sitt eget liv.  Videre er planen et virkemiddel for å styrke samarbeidet mellom tjenesteyterne, borgeren selv og eventuelt pårørende.

For å sikre nødvendig oppfølging og samordning av tjenestetilbudet er det nødvendig med en koordinator, som har ansvar for IP’en og for ansvarsgruppen.

Gjennom arbeidet i ansvarsgruppen og med IP blir pårørende og tjenesteytere allierte som søker å jobbe i felles retning for personen med autisme. IP er spesielt viktig for å sikre overganger mellom ulike livsfaser. Her er flytting fra foreldrehjemmet til eget hjem spesielt viktig. Foreldre og andre nærpersoner som har kjent beboer godt, besitter en helt genuin kunnskap om ulike sider av beboers liv. Det er viktig med en gjensidig erfarings- og kunnskapsutveksling og få dette inn i IP’en.

Arbeidet med IP fungerer dessverre ikke optimalt i alle kommuner. Derfor er det viktig at fagpersoner og pårørende i fellesskap er pådrivere for at det opprettes en ansvarsgruppe og at beboer får en koordinator som har ansvar for arbeidet i ansvarsgruppen og for å skape framdrift i arbeidet med IP. Med en god og driftig koordinator kommer man langt!

  •  Ressurser
    • E-læringskurs om individuell plan: e-læringskurset er laget for å gi deg som bruker råd og vink til å utvikle gode, individuell planer (IP). Nettstedet er også tilrettelagt for fagpersoner som ønsker innsikt i roller og ansvar for å sette i gang og drive planarbeidet.
    • Frambu: Kort og grei informasjon fra Frambu om individuell plan
    • Wikipedia: Kort og grei informasjon om individuell plan
    • Helsedirektoratet: Veileder om individuell plan og koordinator
    • Lovdata: Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Se kapittel 5. Individuell plan og koordinator.
    • Helsetilsynet: Kort og grei informasjon om rett til individuell plan