Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Mottaker

Å være mottaker er å få noe. Jeg får pleiere 24/7. Å få noe, gjør at man ofte vil gi noe tilbake. Men jeg får mot min vilje. Jeg får påpass, kontinuerlig tilsyn og måltider jeg helst skulle vært foruten. Hvordan gir man da tilbake? Jeg responderer av og til med å ødelegge pleiernes ting. Jeg kan rive i filler boka deres eller velte en kaffekopp. Da blir det en konkret omvendt gave, slik hjelpen kjennes som omvendt hjelp for meg. Jeg vokser på dårlig oppførsel, vinner tilbake litt av min verdi. Jeg utløser brannalarmer og er en skikkelig drittunge.

Det er lett å velte når jeg ser alle ressursene jeg tar. Jeg blir overveldet, får en overload og river i filler. Egentlig er det meg selv jeg ødelegger, som når jeg kaster Mac-en min i gulvet. Jeg klarer ikke å ivareta meg selv eller tingene mine. Det er vanskelig å be om hjelp til å ikke komme til skade, verken fysisk eller psykisk, når jeg inni meg vil forsvinne.

02mottaker.jpg

Dukke mot vegg, med reimer. Foto.
Foto: Helene Larsen. Modell: Humpty av Nefer Kane

Det er vanskelig at folk stiller spørsmål ved om jeg trenger tjenester, som da Nav vurderte uføretrygd. Kunne jeg ikke bare komme meg på beina og jobbe? I det minste stille på møtene deres?

Jeg kunne ikke møte opp. Sosionomen måtte ringe og skrive utallige ganger. Jeg var mindreverdig og kjente meg på grensen til verdiløs. Det er nesten som å ha omvendt verdi – det å være utgiftspost. Verdien jeg satt igjen med, var i kroner og øre. Drøye 3000 kroner i måneden før skatt var min verdi, resten eier staten siden jeg er innlagt på ubestemt tid. Jeg er ikke verdifull som person, bare en sum på papiret.