Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Utfordrende atferd

Det må skilles mellom utfordrende atferd med hensikt å påvirke omsorgsbetingelsene og utfordrende atferd som uttrykk for smerte, ubehag, sykdom eller at tjenestemottakeren føler seg utilpass (Helsedirektoratet, 2015). Når ny utfordrende atferd oppstår (ny i sin form, ny i sin intensitet eller ny i situasjonen) skal det derfor gjennomføres tilstrekkelig omfattende undersøkelser til å så langt det er mulig å utelukke disse forholdene. Påvirkning og kontroll av egne omsorgsbetingelser kan komme til uttrykk på mange måter. Av og til kan disse uttrykksformene være skremmende, uforståelige og dramatiske både i sitt uttrykk og sin intensitet.

 

8633157506_f655494f0a_o.jpg

Mann som ser på oss.
Foto: Mikkel Eknes

 

Felles for dem er at de virker overdrevne og at de ikke står i forhold til situasjonen de kommer til uttrykk i. De minst dramatiske formene er der hvor tjenestemottakere nekter å følge regler eller lar være å forholde seg til personalets beskjeder eller oppfordringer. I de mer dramatiske formene kan enkelte bite seg selv/andre, slå hodet i veggen, nappe ut hår, trykke fingre mot ører/øyne, gå til fysiske angrep på andre, hyle, ødelegge egne/andres eiendeler eller inventar. Utfordrende atferd har en eller flere funksjoner for tjenestemottakeren - den er funksjonell. Det kan være slik at den utfordrende atferden fører til at personalet senker, utsetter eller fjerner sine krav (instruksjoner) overfor tjenestemottakeren eller at den utfordrende atferden leder til at tjenestemottakeren får tilgang til noe han/hun ønsker. La oss se på et par eksempler til fra miljøarbeidet som gjøres rundt Ola:

Ola og personalet er i butikken for å handle mat. Handleturen er lagt opp på nøyaktig samme måte som tidligere – Ola skal handle de varene det er bilde av i handlepermen. Han skal handle inn frokost for hele uka, fire middager og lørdagsgodt. I butikken går handlingen knirkefritt – Ola plukker med seg de varene det er bilder av i handlepermen, betaler i kassen og står fint og rolig og ser på når personalet pakker i posene. På veien hjem fra butikken begynner Ola å spørre om lørdagsgodtet. Han spør gjentatte ganger om å få smake en ting fra posen med smågodt. Personalet minner han om at godteriet er kjøpt inn for å ha som lørdagsgodt, og sier at han heller kan få et eple når de kommer tilbake til boligen. Han takker ja til eple, men fortsetter å spørre om godteri. Tilbake i boligen tiltar spørsmålene om godteri, og Ola blir mer intens og høylytt når han spør. Personalet gir ham samme svar som tidligere – godteriet er til lørdag. Ola begynner å dunke hodet i veggen, før han igjen spør personalet om å få smake en godteribit. Personalet svarer at han kan få smake en liten bit, men BARE én bit… Ola tar en sjokoladebit, setter seg i sofaen og roer seg ned.

Uken etter skjer det samme igjen, og ukene som følger fortsetter lignende situasjoner å oppstå. Ola spør stadig oftere om å få noe godteri, intensiteten øker og han skaller hodet sitt mot veggen oftere...

I eksemplet ovenfor kan det være tilfelle at Ola opplever atferden “å skalle hodet i veggen” som funksjonell for ham selv – når han ønsker å få noe godteri. Han har gjentatte ganger erfart at det ikke holder å spørre om å få godteri, for da reagerer personalet bare med å si at han må vente til lørdag. Men, når Ola skaller hodet i veggen pleier personalet å gi seg, og lar han få en godteribit eller to – i alle fall av og til. Dersom hypotesen stemmer vil personalets atferd være det som opprettholder Olas utfordrende atferd, altså at avslag om å få godteri opphører når Ola skaller hodet mot veggen. Det at personalet lar avslag om godteri opphøre etter at Ola skaller hodet mot veggen, øker sannsynligheten for at den samme eller lignende atferd (hos Ola) forekommer igjen i samme eller lignende situasjon. 

Det er morgen og Ola er på badet sammen med personalet. Han holder på med det daglige morgenstellet, og utfører alle delhandlingene som er satt opp i handlingskjeden som henger på baderomveggen. Når Ola kommer til tannpuss, biter han tennene bestemt sammen, og vrir hodet sitt bort fra personalet. Personalet som skal hjelpe han med tannpussen, forsøker å skyve tannbørsten inn i munnen hans, men det nytter ikke, Ola holder tennene sammenbitt… Etter ca. 5 minutter med diverse forsøk fra personalet om å motivere Ola til å gape opp, legger personalet bort tannbørsten og forteller Ola at det ikke blir noe tannpuss i dag. Når Ola ser at personalet legger bort tannbørsten åpner han munnen og smiler, før han går ut i stua for å se på dagsplanen...

I eksemplet ovenfor viser Ola tydelig motstand mot å la personalet pusse tennene hans. Han unngår tannpuss ved å bite tennene sammen og gjøre tennene utilgjengelige for tannpuss. Det at Olas atferd “å bite sammen tennene” fører til at kravet om tannpuss opphører, øker sannsynligheten for at han vil vise samme eller lignende atferd igjen under samme eller lignende situasjon(er).

Dog bør det neves at noen situasjoner, slik som sistnevnte byr på etiske dilemmaer som den enkelte miljøarbeider må vurdere fortløpende, når de oppstår. I denne situasjonen må personalet vurdere de to ondene, å presse tannbørsten inn i munnen på Ola, eller å la han slippe unna tannpuss, som igjen påvirker Olas tannhygiene og trolig også bidrar til at det vil fortsette å være vanskelig å få pusset tennene hans i fremtiden.

 

  •   Referanser
    • Bech,H., Fjeld,W., Lie,E., Nilsen,I.T., Ottersen,K.O., Vikin,G. (2004). Profesjonelt målrettet miljøarbeid. Ottestad: Habiliteringstjenesten for voksne Hedmark.
    • Helsedirektoratet. (2015). Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming.
    • Helse- og Omsorgsdepartementet. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30?q=helse%20og%20omsorgs.