Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Utredning

Man kan aldri vite helt sikkert hva som foregår i et annet menneskes hode, og det gjelder også mennesker som kan snakke og forklare godt hvordan de har det. Dersom mennesker har vansker med kommunikasjon eller ikke kan snakke, blir dette enda mer utfordrende. En systematisk utredning hjelper oss å lage gode hypoteser for hva som plager den det gjelder, som man så kan vurdere som mer eller mindre sannsynlige.

En utredning er vanligvis ikke noe mer enn en systematisk innsamling av informasjon om alle relevante forhold – og en systematisering og vurdering av denne informasjonen.

8633196588_b1859a3e97_o.jpg

Kvinne som skjuler ansiktet.
Foto: Mikkel Eknes

For å få til en grundig utredning, er man avhengig av ulike typer fagkompetanse. En utredning av tilleggsvansker hos personer med autisme bør derfor være tverrfaglig. Hva man kan noe om og hva man er vant til å lete etter gjør noe med hva man ser – også hos fagfolk. Derfor er det viktig å ha et bevisst forhold til sitt eget faglige perspektiv. En lege vil kanskje tenke først på fysiske og somatiske forklaringer, en psykolog på psykiske vansker og en vernepleier vil kanskje først tenke på atferdens funksjon. Alle disse forholdene kan være viktige og ha betydning – og påvirke hverandre. Derfor er det viktig at man i en utredning ikke låser seg kun til ett perspektiv.

Når man gjennomfører en utredning er det viktig å utelukke alternative forklaringer. Ofte når vi mennesker gjør vurderinger av andres atferd, har vi en tendens til å finne én forklaring og så slå oss til ro med den. Det kan gjøre at vi noen ganger tar feil. Det kan også medføre at vi overser at personer kan ha flere enn ett problem om gangen. Mange med autisme kan for eksempel bli mer redde hvis de har smerter eller kroppslige plager. Dersom vi konkluderer med at personen har angst og så slutter å utrede, risikerer vi at behandlingen ikke vil virke. 

I en utredning er det viktig å være systematisk. Selv hos noen har personale sammen med seg hele tiden, vil det ikke være noen av personalet som alltid er til stede og har full oversikt. I en systematisk utredning vil det altså være viktig å innhente informasjon fra bolig, arbeidssted, familie/pårørende og alle de ulike arenaene der personen oppholder seg. Før vi kan konkludere med at personen har en tilleggsvanske må vi nemlig utelukke at vanskene skyldes vanskelige miljøforhold. Dersom en person kun er mye redd i boligen, men ikke på arbeidsplassen eller når vedkommende er sammen med familien, så må vi se nærmere på miljøet i boligen. Det er også viktig å innhente informasjon fra ulike personer, ettersom ulike personer som oppholder seg på ulike arenaer, kan ha ulike erfaringer med personen det gjelder.

En grundig utredning kan være arbeidskrevende og ta tid, men det er likevel viktig å gjøre. Alternativet er ofte at vi baserer oss på antakelser og logiske «snarveier» (ofte kalt heuristikker), og det er ofte da det går galt eller vi ikke kommer videre. En vanlig slik «snarvei» er at vi mennesker ofte når vi skal finne forklaringer på andres oppførsel legger for lite vekt på situasjonen og for mye vekt på egenskaper ved personen (dette kalles den fundamentale attribusjonsfeilen)

Utredning
  • Systematisk innsamling av informasjon
  • Fra ulike informanter
  • På tvers av arenaer, tid og situasjon

Tilleggsvansker og utfordringer