Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Generelt om utredning av personer med autisme

Å utrede tilleggsvansker hos personer med autisme likner ganske mye på utredning av de samme vanskene hos andre. Fordi autisme påvirker folks atferd og hvordan de forstår verden, er det likevel forhold man må være spesielt oppmerksom på. Dette er generelle utfordringer ved utredning av personer med autisme, som det må tas hensyn til. Det gjør også at fagfolk som skal utrede for eksempel psykiske vansker hos personer med autisme, må ha kunnskap om autisme. 

  •  Symptomoverlapp

    På overflaten kan det være overlapp mellom symptomer på autisme og symptomer på ulike tilleggsvansker. Slik diagnostiske kriterier er beskrevet, kan det ved første blikk ofte se ut som personer med autisme også fyller kriterier for psykiske vansker, selv om de ikke nødvendigvis har slike. Dette kalles også «diagnostisk overskygging». Her er det to mulige feilslutninger man kan gjøre, som skaper like store vansker: Den ene er at man forklarer alle vanskene personen har, med deres autismediagnose. Den andre er at man setter tilleggsdiagnoser der kriteriene er oppfylt, uten å gjøre en grundig utredning og vurdering. En grundig kartlegging av symptomer, utviklingshistorie og fungering på ulike arenaer hjelper oss å unngå slike feilslutninger. Kartlegging av når symptomene utviklet seg, hvordan og eventuelle endringer vil være helt nødvendig.

  •  Idiosynkratiske og atypiske symptomer

    Fordi personer med autisme fungerer annerledes enn andre på noen områder, kan de også få andre symptomer enn andre. Dette er symptomer som for eksempel er særegne for den enkelte (idiosynkratiske), på samme måte som personer med autisme kan ha idiosynkratisk språkbruk. Det er også kjent at det finnes noen atypiske symptomer på enkelte vansker som mange med autisme har, men som ikke er så vanlig hos andre. Et eksempel på dette er endring av innholdet i spesialinteresser hos personer med autisme som får en depresjon.

  •  Vansker med å rapportere om egne vansker

    I utredninger av psykiske vansker i befolkningen for øvrig, består en utredning først og fremst av at noen stiller personen spørsmål som de må svare på. Personer med autisme har ofte vansker både med å forstå seg selv og fortelle om sine egne tanker og følelser med språk. Det gjelder også personer med autisme som fungerer godt intellektuelt. En måte å kompensere for denne utfordringen på, er å innhente informasjon fra flere personer som kjenner den det gjelder. Det er viktig da å ikke basere seg på kun én eller to informanter, men bruke flere som kjenner den det gjelder – helst fra ulike arenaer.

  •  Manglende diagnostiske instrumenter og kriterier

    Intervjuer og spørreskjemaer som vanligvis benyttes i utredning av psykiske vansker, er dårlig tilpasset personer med autisme og kan ofte ikke brukes slik de er ment. Det gjør at vi ikke alltid helt kan stole på de resultatene vi får ut fra ulike skjemaer og intervjuer.

Fordi utredning av tilleggsvansker hos personer med autisme er komplisert og medfører mange utfordringer, er det viktig at slike utredninger er grundige. Det bør også være gjennomtenkt hvordan man kan veie opp for de utfordringene som er beskrevet over. Fagpersoner som gjør slike utredninger bør ha bred kunnskap om både autisme og de tilleggsvanskene som skal utredes.

  •  Generelle utredningsverktøy
    • MINI: MINI Nevropsykiatrisk Intervju er et av de vanligste intervjuene som benyttes for kartlegging av symptomer på psykiske vansker. Det kan benyttes også i utredning av personer med autisme, men det må benyttes med forsiktighet og mange med autisme vil ha store vansker med å svare på alle spørsmålene. Det er også mange eksempler på at MINI ikke har fanget opp klare symptomer på psykiske vansker, der de som svarer på vegne av den det gjelder for eksempel ikke har lagt merke til ting – fordi de ikke har kunnskap om psykiske vansker og hvordan det kan arte seg i denne gruppen. Det finnes også andre intervjuer, men de kan aldri benyttes alene til å verken konkludere eller utelukke at en person med autisme har psykiske vansker.
    • PAC: Psychopathology in Autism Checklist er et screeninginstrument som kartlegger symptomer på psykiske vansker hos personer med autisme. Denne skalaen er laget ved Oslo universitetssykehus og kartlegger symptomer på angst, psykose, depresjon, tvang og generelle vansker. PAC er ikke et diagnostisk instrument, men kan gi viktige hypoteser om hva som bør undersøkes videre i en utredning.

Tilleggsvansker og utfordringer