Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Oppfølging og behandling

Som en hovedregel bør personer med autisme få samme oppfølging og behandling som alle andre for de vanskene de har. Denne behandlingen må tilpasses både autisme og funksjonsnivå. De anbefalingene som kommer i dette kapittelet om oppfølging og behandling er altså generelle. Ikke alt vil passe for alle, og all oppfølging og behandling må tilpasses individuelt.

18653408071_6b0f200490_o.jpg

Kvinne i rullestol
Foto: Jarle Eknes
Miljøterapi

Ved depresjon må omsorg og miljøterapi tilpasses til det aktuelle funksjonsnivået. For eksempel vil de fleste med depresjon greie mindre enn de vanligvis gjør, slik at krav må tilpasses. Personer med depresjon opplever vanligvis manglende motivasjon og manglende glede i ting de vanligvis liker. Arbeid med å motivere personen til å være med på deler av det de pleier og som de vanligvis finner glede i er viktig. Dette må gjøres med omsorg og skånsomhet.

Ved angst må også omsorg og miljøterapi tilpasses. Det er viktig at personen det gjelder får hjelp til å håndtere sine angstproblemer. Det kan innebære både tilpasning av krav, endring av rutiner og hjelp og støtte i situasjoner som er spesielt vanskelige for den det gjelder.

Både når det gjelder miljøterapi ved angst og depresjon er det viktig at personalet har kunnskap om angst og depresjon og forstår at personen har det vanskelig – og at det å ha angst og/eller depresjon medfører stort ubehag. Det er også viktig at personalet har forståelse for at angst og depresjon ikke er noe man kan ”snakkes fra”. Mye bruk av grensesetting er ikke anbefalt for å behandle atferd knyttet til depresjon og angst.

  •  Medikamentell behandling

    Hos andre er ikke medikamentell behandling ved angst og depresjon førstevalg, med mindre det er snakk om alvorlige depresjoner. Slik bør det også være for personer med autisme.

  •  Samtalebehandling

    Mange som plages av depresjon har nytte av samtalebehandling. Det anbefales vanligvis at noen som ikke jobber i den daglige omsorgen gjennomfører samtalebehandling. De fleste kan ha nytte av samtalebehandling, uavhengig av intellektuelt funksjonsnivå, men behandlingen må tilpasses den enkelte. Å oppleve at noen er nysgjerrig på en og prøver å forstå hvordan man har det er fint og bra for de fleste mennesker, også de som har utviklingshemming.

  •  Psykoedukasjon

    Grunnleggende kunnskap om ens egne plager og vansker er viktig for å kunne leve med dem. I de fleste behandlinger av angst og depresjon inngår det psykoedukasjon. Det innebærer at man lærer om symptomer, tegn og vansker og får en forklaring på hvorfor de er som de er og hvorfor man har de vanskene man har. Mange opplever det for eksempel som fint å få vite at andre sliter med det samme som dem selv. Personer med autisme har også nytte av å få informasjon og kunnskap om sine egne vansker og plager. Denne informasjonen og hvordan den formidles må også tilpasses den enkelte. For eksempel har mange med autisme vansker med å huske ting fra samtaler, og det å kombinere muntlig informasjon og diskusjon med skriftlig materiale er en mulig måte å kompensere for dette.

Forfatteren av dette kapittelet lager ofte permer med materiale tilpasset den enkelte person med plager og deres særegne kommunikasjonsstiler, språkbruk og interesser. En ”angstperm” for eksempel, kan være nyttig for at den det gjelder skal forstå at angst ikke er farlig selv om det er ubehagelig. Skriftliggjøringen gjør også at personalet kan bistå.

  •  Idéer til angstperm

    En slik perm bør bestå av en kombinasjon av arbeidsark og ark med informasjon. De ulike arkene bør tilpasses den enkeltes språk- og kommunikasjonsform. Det er derfor en fordel å kjenne den det gjelder før man begynner å arbeide med dette. Tankegangen bak en slik perm bygger på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi. Det anbefales å lage de tilpassede arbeidsarkene underveis, slik at tempo og intensitet i arbeidet kan justeres etter hvert som man ser hvordan arbeidet går. En perm full av arbeidsark kan også oppleves som et krav og utløse usikkerhet hos den det gjelder. Å presentere arbeidsarkene ett og ett gjør det også lettere å ta en pause dersom man vurderer at det er nødvendig.

    En angstperm kan for eksempel bestå av:

     

    • Grunnleggende informasjon om angst (det er ikke farlig mv.)
    • Hvordan angst virker i kroppen
    • Informasjon om hvor vanlig angst er
    • Arbeids-/avkrysningsark om angstsymptomer
    • Arbeids-/avkrysningsark om angstsituasjoner eller objekter
    • ”Angsttermometer”
    • Flere arbeidsark knyttet til strategier for håndtering av angst/trening på vanskelige situasjoner

Tilleggsvansker og utfordringer