Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Søvn

God søvn har en helbredende, forebyggende og gjenoppbyggende effekt på kroppen. De fleste tar søvn for gitt og vi merker ikke i hverdagen hvilke effekter den har på oss. Rent vitenskapelig vet man imidlertid ikke hvorfor vi trenger søvn; søvnens funksjon er fremdeles et mysterium! Men konsekvensene av søvnmangel melder seg etter kort tid. I tillegg til generell trøtthet blir hukommelse og konsentrasjon redusert. Humøret svinger og etter noen dager kommer hallusinasjoner og vrangforestillinger. Vi vet også at langvarig søvnmangel kan være dødelig. 

Søvnvansker forekommer oftere hos barn og voksne med autisme sammenliknet med den generelle befolkningen. Flere studier har vist at mer enn halvparten av barn og unge med autisme har søvnvansker. Enkelte studier har funnet søvnvansker hos 4 av 5 barn med autisme. Søvnvanskene kan også ha et mer kronisk forløp hos disse barna enn hos andre barn.

For personer med autisme kan konsekvensene av søvnmangel bli store, blant annet ved at det svekker en allerede redusert kapasitet til læring. Det kan også forsterke atferdsvansker og hyperaktivitet hos disse personene, i tillegg til at autismesymptomene blir mer fremtredende.

Søvnvansker hos barn med autisme påvirker ikke bare deres egen atferd og fungering. Også foreldrene eller andre omsorgspersoner blir berørt. Foreldrene har oftere søvnvansker selv, noe som kan gå ut over deres kapasitet til å følge opp barnet. Konsekvensene av dette er høyt stressnivå hos foreldrene og mer intense konfliktsituasjoner med barnet. Dette er særlig utfordrende når barnet har autisme, med de spesielle behov for oppfølging som følger med dette. 

Søvnstadier og søvnregulering

Søvnstadier og søvnregulering (norsk tale, sammendrag tilgjengelig)

  •   Sammendrag av video

    Søvn deles inn i ulike søvnstadier: Lett søvn, dyp søvn, og REM søvn.
    Den dype er den viktigste søvnen som man trenger mest. REM-søvn har også fått mye omtale mest fordi at de aller fleste drømmene våre er i denne fasen. Når man legger seg, så kommer den dype søvnen først. Etter fire timers søvn, så er man ferdig med den dype søvnen. REM-søvn har en sirkel hvert 90. minutt i løpet av natten, men selve lengden på REM-søvnfasene er og lenger og lenger utover natten, slik at på morgenkvisten har man ofte en ganske lang REM-søvn periode. Det er vanlig å våkne noen ganger i løpet av natten. Det er ikke alle som husker at de var våkne. Søvn reguleres av et samspill mellom ulike faktorer. Dette samspillet mellom søvnbehovsfaktoren, døgnrytmefaktoren og adferdsfaktorer er helt avgjørende for å kunne behandle pasienten på best mulig måte. Denne søvnbehovsfaktor er en faktor som øker med antall timer man er våken. Døgnrytmen er naturlig nok avhengig av hvor man er hen i forhold til sin egen døgnrytme. Hvis man holder seg våken en hel natt, så har man høy søvnbehovsfaktor, men likevel så sover mange nattarbeidere kortere tid etter nattevakt enn til vanlig. Og det er fordi at det er døgnrytmen som bestemmer søvnlengden og søvnbehovsfaktoren som bestemmer søvndybden. Og likevel så er det adferdsfaktoren som er den viktigste faktoren. For eksempel inntak av kaffe, bevegelse, snakke med noen, og skru opp lyset for å holde seg våken hele natten.

 

Tilleggsvansker og utfordringer