Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Depresjon - utredning og behandling

Utredning

Som grunnlag for videre utredning og diagnostisering, er det viktig med god bakgrunnsinformasjon gjennom registrering og kartlegging som beskrevet under Diagnoser og diagnostisering.

I tillegg er det viktig å sjekke ut om det er forhold rundt personen som kan skape dårlig livskvalitet og grobunn for nedstemthet og depressive symptomer:

  • Har det skjedd noe som gjør personen trist og tilbaketrukket (avvisning fra nærpersoner, tap av nærpersoner, mobbing eller andre former for traumatisering, kjærlighetssorg, savn)?
  • Er det forhold i livssituasjonen som gjør at personen mistrives (konflikter med medbeboere eller arbeidskolleger, kjedsomhet, mangel på lystbetonte aktiviteter, opplevelse av tilkortkommenhet)?
Behandling

Anbefalte behandlingstiltak generelt ved depresjon er psykoedukasjon og kognitiv atferdsterapi (KAT).

Til å begynne med kan ofte støttesamtaler og praktisk bistand i hverdagen være det viktigste.

Medikamentell behandling vil være aktuelt ved alvorligere depresjoner og bipolare lidelser

Ved depresjoner hos personer med ASF er det ennå stor mangel på forskningsresultater som kan konkludere med sikker effekt av aktuelle behandlingsformer.

I hovedsak vil man følge de samme retningslinjene for behandling som for befolkningen ellers, men det må tilrettelegges og tas hensyn til kognitive ressurser og formidlingsevne ved valg av behandlingstiltak.

Aktuelle behandlingstiltak ved depresjon
  •  Miljørettede tiltak/behandling

    Uavhengig av alder/modenhetsnivå og kognitiv profil, vil miljørettede tiltak være viktige for en person som har en affektiv lidelse.

    Ved en depresjonstilstand vil mye føles belastende og uoverkommelig og skape bekymring. Personen orker lite og klarer ofte ikke ivareta praktiske gjøremål eller forpliktelser i hverdagen. Lysten til å foreta seg noe og troen på at livet kan bli bedre, er ofte borte eller sterkt redusert.

    Det er viktig at grunnleggende behov ivaretas ved at omgivelsene tilrettelegger og oppmuntrer til god døgnrytme, regelmessig og passe mengde søvn, regelmessige måltider og tilpasset fysisk aktivitet.

    Positive aktiviteter, emosjonell og praktisk støtte kan minske håpløshetsfølelsen.

    For en person med ASF fører manglende oversikt og manglende forutsigbarhet lett til stress - som igjen kan utløse eller forverre depressive symptomer. Dette kan dempes ved at man gir hjelp til å skape oversikt og struktur og hjelp til å finne praktiske løsninger. Dags-/ukeplaner med oppnåelige og definerte målsettinger kan være til hjelp og kan gi mer mestringsfølelse.

    Det er ofte nødvendig å tilpasse rutiner og forpliktelser til et nivå som samsvarer med symptomtrykket personen opplever. Kanskje skal han ikke gå på jobb, men i stedet ha noen begrensede hyggelige aktiviteter hjemme, kanskje skal dagsplanen og ukeplanen inneholde færre gjøremål. Men at aktiviteter og vanlige forpliktelser kan begrenses eller endres, betyr ikke at struktur og rytme i hverdagen skal bortfalle!

  •  Psykoedukasjon

    Det kan være viktig med informasjon om hva en depresjon egentlig er; hvilke symptomer er vanlige, hvor lenge de varer, hva man kan selv kan gjøre for å bli bedre, hvilken behandling/bistand kan man få fra andre. Informasjonen må selvfølgelig tilpasses den enkelte.

    Informasjon om at det også er mange andre som kan ha slike følelser en periode i livet og at det blir bedre og går over etterhvert, kan gi personen trøst og håp.

    Mange unge mennesker med ASF har liten mulighet til å utveksle erfaringer med jevnaldrende. De vet kanskje ikke at mange andre unge også kan slite med vanskelige og svingende følelser i overgangen mellom ungdom og voksenliv.

    Hvis man tror at man er den eneste som har det så vondt og at det aldri kommer til å bli bedre, kan det gi stor grad av håpløshetsfølelse og desperasjon.

  •  Kognitiv atferdsterapi (KAT) og støttesamtaler

    Det er foreløpig lite forskning og manglende konklusjoner vedr effekt av Kognitiv atferdsterapi (KAT)ved depresjon hos personer med autisme, men det er holdepunkter for at KAT i tilrettelagt form kan være virksomt ved depresjoner hos relativt høytfungerende personer med autisme.

    Støttesamtaler kan være til nytte både for de med gode evner og de med noe dårligere fungering. Målsetting med støttesamtaler bør være å oppmuntre og legge til rette for tankemønstre og aktiviteter som kan minske de depressive symptomene. Og dessuten motivere og forklare på en forståelig måte hvorfor dette er viktig. Hvis mulig sette opp en målsetting (gjerne delmål) og en plan for å nå denne sammen med personen.

    Støttesamtaler bør legge vekt på å la personen bli sett, ha fokus på positiv tenkning og teknikker for å oppnå dette.

    Det er viktig å gi emosjonell støtte og aksept for at personen har det vanskelig selv om man prøver å lede fokus over på positive tanker og små oppgaver/aktiviteter i den hensikt å skape noen gode opplevelser.

  •  Medikamentell behandling

    Ved psykotisk depresjon, ved andre alvorlige depresjonstilstander og ved stadig tilbakevendende depresjoner/bipolar lidelse, er det indikasjon for medikamentell behandling i tillegg til andre tiltak.

    Ved mild og moderat depresjon er det først og fremst psykososiale tiltak som gjelder.

    Nyere antidepressiva er førstevalg for de fleste som trenger medikamentell behandling for depresjon, og av disse er SSRI-preparatene den mest brukte gruppen. Ved bipolar lidelse vil stemningsstabiliserende medikasjon være førstevalg.
    Barn og ungdom har usikker effekt av antidepressiva.
    Det foreligger få studier ved medikamentell behandling hos personer med ASF og depresjon.

    Ved behov for medikamentell behandling følges retningslinjene som er gitt for befolkningene generelt.

    Det kan være klokt med litt forsiktigere opptrapping og dosering initialt.

Tilleggsvansker og utfordringer