Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Psykose og schizofreni

Jeg er visst kommet på feil klode! Her er så underligt... Sigbjørn Obstfelder

Psykose er en alvorlig mental dysfunksjon med realitetsbrist, sansebedrag (hallusinasjoner) og vrangforestillinger. Den forvrengte virkelighetsoppfatningen lar seg oftest ikke korrigere, pasienten har lite sykdomsinnsikt. Opplevelsen av å miste grepet på virkeligheten og at skillet mellom eget selv og omgivelsene viskes ut er skremmende.

Schizofreni (med flere undergrupper) er den alvorligste psykotiske tilstanden.

Schizofreni kan forekomme sammen med ASF (komorbiditet). Det er imidlertid ikke sikre holdepunkter for hyppigere forekomst enn i befolkningen ellers, som er på ca 1 %. Derimot er det holdepunkter for at andre typer psykoser, for eksempel affektive psykoser (ved stemningslidelser) kan oppstå noe hyppigere hos personer med ASF.

Psykotiske symptomer deles gjerne opp i:
  • Positive symptomer: Disse representerer noe som er tilkommet, for eksempel vrangforestillinger, hallusinasjoner, endret virkelighetsoppfatning.
  • Negative symptomer: Disse representerer noe som mangler, for eksempel manglende interesse for omverdenen og sosial samhandling, manglende tiltakslyst, passivitet, språkfattigdom, avflatede følelser.
Eksempler på ulike grupper av psykoser
  •  Schizofreni
    De positive symptomene ved schizofreni kan være
    • Bisarre vrangforestillinger (det vil si vrangforestillinger som er helt usannsynlige og kulturelt uakseptable)
    • Hallusinasjoner (for eksempel kommenterende eller diskuterende stemmer)
    • Tankepåvirkning (opplevelse av at ens tanker stjeles, påvirkes, kringkastes eller kan høres)
    • Styringsopplevelser (opplevelse av at man påføres handlinger, følelser eller viljeimpulser)
    • Disorganisert tale (springende, usammenhengende prating, "ordsalat")
    • Kataton atferd (kjennestegnes blant annet ved tilstivning over lang tid i underlige stillinger)
    De negative symptomene ved schizofreni kan være
    • Treghet. Avflatede følelser. Likegyldighet. Passivitet. Språkfattigdom. Sosial tilbaketrekning. Introversjon.
    • Ved schizofreni har personen som regel klar bevissthet og intellektuelle funksjoner er bevart (kan eventuellt se noe kognitiv svikt over tid). Forløpet av lidelsen kan være kontinuerlig, episodisk med økende eller stabil grad av funksjonsfall. Forløpet kan også være episodisk med full eller delvis tilfriskning.
    • Vi skiller mellom flere undergrupper av schizofreni avhengig av symptomutforming.
  •  Akutte og forbigående psykoser

    Dette er en sammensatt gruppe av psykoser som kjennetegnes ved at symptomer og atferdsavvik utvikler seg plutselig (i løpet av et par uker) -ofte som resultat av akutt belastning eller traume.

    Typiske symptomer er vrangforestillinger, hallusinasjoner, persepsjonsforstyrrelser (dvs forstyrret oppfattelse og tolkning av sanseinntrykk) i tillegg til klare avvik fra vanlig atferd. Ofte virker personen forvirret og usikker.

    Den psykotiske tilstanden kan opphøre innen dager til få uker og varer maks 2-3måneder.

  •  Paranoide psykoser

    Disse psykosene har ofte langvarige vrangforestillinger som det eneste symptom. For å stille diagnosen må man sikre at vrangforestillingene ikke er resultat av en primær affektiv lidelse (mani/depresjon), ikke har en organisk årsak (for eksempel hjernesvulst) og at diagnosekriteriene for schizofreni ikke er oppfylt. Hvis symptomene har vart i mindre enn 2-3 måneder, bør man foreløpig diagnostisere tilstanden som en akutt psykose.

  •  Affektive psykoser

    Alvorlig grad av depresjon og alvorlig grad av mani, kan utvikle seg med psykotiske symptomer. De psykotiske symptomene vil da ha sammenheng med den affektive lidelsen og forsvinne når den er behandlet og pasienten enten har en lettere grad av stemningslidelse eller igjen har nøytralt stemningsleie.

    De psykotiske symptomene gjenspeiler ofte den affektive tilstanden. Vrangforestillingene ved en depressiv psykose bærer ofte preg av skyld og kommende katastrofer, mens ved maniske psykoser ser man ofte at overdreven selvfølelse og grandiositet går over i vrangforestillinger (tror man er en annen person eller er spesielt viktig eller innflytelsesrik) eller irritabilitet (som igjen kan gå over i paranoiditet -tror man overvåkes eller forfølges).

Tilleggsvansker og utfordringer