Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Økt sårbarhet

Autisme innebærer en annen måte å oppfatte og fortolke verden på. Mange med ASF har i tillegg en utviklingshemning. Da er det ikke så vanskelig å forstå at dette skaper utfordringer, og at disse utfordringene gir en økt sårbarhet. Som igjen kan føre til ulike typer atferdsavvik og psykiske lidelser.

Det er viktig at du som jobber for en person med ASF kjenner til denne sårbarheten. Da kan du lettere bistå og tilrettelegge på en måte som kan forebygge utvikling av psykiske lidelser eller annen atferdsproblematikk.  

 

Økt sårbarhet for psykiske lidelser hos personer med ASF kan skyldes:

  •   Lav terskel for stress.

    Personer med ASF har ofte en høy grad av arousal og nedsatt evne til å mestre stress. Uforutsigbarhet, endringer i rutiner og nye situasjoner er vanskelige å takle. Noe som kan gi engstelse og uro ved større endringer i livet (skifte av skole/jobb, overgang ungdom-voksen), men også i dagligdagse og trivielle situasjoner. Dette kan gi økt sårbarhet for psykiske vansker.

  •   Svekkede frontallappsfunksjoner

    Frontallappene fungerer som hjernens administrative senter. Her finnes forutsetningene for å kunne planlegge, organisere, regulere følelser, fokusere oppmerksomhet, ha tidsfølelse.

    Ved en svekkelse i frontallappens funksjoner, vil personen kunne oppleve manglende mestring i hverdagen og manglende kontroll over egne reaksjoner og følelser.

    Dette kan gi økt sårbarhet for psykiske vansker.

  •   Stadig avvisning og utenforskap

    Mange med ASF opplever at de faller utenfor det sosiale fellesskapet og ikke passer inn i det samfunnet de er nødt til å være en del av. Mange barn og unge kan ha en skolegang preget av mobbing, ensomhet eller utestengning. Mange unge voksne med ASF og mindre/liten grad av evnemessig svikt, drømmer om jobb, venner eller kjæreste som andre ungdommer. Men de opplever ofte å komme til kort. Resultatet kan bli lav selvfølelse, pessimisme og håpløshet ift livet og fremtiden.

    Dette kan gi økt sårbarhet for psykiske vansker.

  •   Manglende mestringsopplevelse

    Noen personer med ASF kan være veldig gode til å snakke for seg og/eller ha imponerende faktakunnskap på enkelte områder. Men det er ikke alltid at språkforståelsen er like god, og til tross for imponerende kunnskaper på enkelte områder kan vanlig «common sense» eller hverdagslige ferdigheter på andre områder være påfallende dårlige. De er dermed mindre mestrende enn det omgivelsene kan tro, og blir lett overvurdert. Resultatet kan bli at de stadig overbelastes med krav og forventninger som de ikke har mulighet til å innfri. Noe som kan oppleves som stress og tilkortkommenhet.

    Dette kan gi økt sårbarhet for psykiske vansker.

    Evneutredning og funksjonskartlegging er ofte nyttig for å sikre at krav og forventninger står i stil med det personen kan mestre.

 

 

Psykisk helse og psykisk utviklingshemming - Film 1

Psykisk helse og psykisk utviklingshemming (Norsk tale, sammendrag tilgjengelig)

  •   Sammendrag av video

    Noen norske eksperter blir intervjuet om hverandre. Av og til ser vi noen bilder av mennesker i en by, i en park.

    Først snakker en professor om at det er viktig for vår psykiske helse å ha en grunnro. Da har du hvilepuls og er ikke anspent i kroppen. Psykisk utviklingshemmede har lettere enn andre for å miste den grunnroen fordi de ikke forstår eller føler seg presset. de blir usikre og mister grunnroen.

    En annen sier at psykisk helse er noe likt å være tilfreds. Og, at det er 2 ting som er viktig: kjærlighet og mestring. Det siste kan man finne i en jobb, eller en hverdag, der man gjhør noe man kan bli stolt og glad av, og som gir mening.

    En tredje sier at mennesker med utviklingshemming som har svakt språk og ikke er så veldig flink til å kommunisere kan ha problemer med å uttrykke hvordan de har det hva som plager dem. Og da er det vanlig å reagere med sinne eller tristhet, det vil si problematferd, eller det vi kaller for depresjon. Men det trenger ikke å ha noe med det man vanligvis forbinder med psykiatri, altså tabletter, behandling. Men dersom du får dekke dine behov dersom du slipper å bli plaget og å ha det vondt eller trist og leit så ordner tingene seg selv. På samme måte som med meg og deg.

    En fjerde sier at utviklingshemmede har høyere risiko enn normalt populasjonen for å utvikle psykiske vansker. Og det skyldes ofte umodenhet i hjernen og at de har adferdsformer som kan være vanskelig å forstå. De vil for eksempel ikke oppsøke lege og klage på symptomene de vil gå med det inni seg. Legene spør hvordan har du det, og så får du svarer jo bare bra. Men det trenger ikke bety at de har det bra. Betyr ikke noe annet enn at jeg vant å si at du bare har det bra når du får det spørsmålet.

    Psykisk helse består av deg selv, hvor godt fungerende du er og om du bærer noen problemer med deg. Og det andre er hvordan du blir møtt.

    Studier tyder på at utviklingshemmede ofte medisineres. Svært ofte så er det nok snakk om medisinering mot mistrivsel. En av ekspertene er ikke i tvil om at det er en overmedisinering av den gruppen. Vi vet heller ikke noe om hvordan personer med utviklingshemming tåler en del av disse medisinene fordi de har jo en del andre kroppslige plager og mange av de har jo forandringer i hjernen sånn at de tåler medisiner dårligere.

    Selv om medikamentene ofte er effektive så bør det ikke være en enkel løsning fordi alle disse medikamentene har bivirkninger. Medikamenter kan oppleves som en lettvint løsning når man står overfor et problem. Og at det velges i en fortvilet situasjon mens løsningen ligger et annet sted. Og man kan også tenke seg at andre løsninger som går på tiltak i miljøet omkring den utviklingshemmede kan være kostbart og komplisert å få i gang og da blir det liksom lettere å ty til medikamenter.

 

 

 

Tilleggsvansker og utfordringer