Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Diagnoser og diagnostisering

Psykiske lidelser er ikke uvanlige. Studier viser at så mange som 30-50% av den voksne befolkningen i Norge vil få minst én psykisk lidelse i løpet av livet. Hyppigst forekommende er angst og stemningslidelser.

Psykiske plager rammer enda flere, men her er ikke symptomene av en slik type eller så omfattende at diagnosekriteriene er oppfylt. Personen kan uansett ha behov for tiltak og tilrettelegging.

Det har etterhvert kommet flere studier som tyder på at personer med ASF kan være ekstra sårbare for å utvikle ulike typer psykisk lidelse. Det er derfor viktig at de som samhandler med personen i det daglige kjenner til hva som kan være symptomer på en psykisk lidelse, og hva det er spesielt viktig å ta hensyn til når personen har ASF.

De ulike psykiske lidelsene er definert utfra bestemte kriterier:

Flere definerte symptomer skal være tilstede over en viss tidsperiode, og de skal være så uttalte at personens funksjonsnivå er betydelig påvirket i det daglige. Diagnosekriteriene er beskrevet i internasjonale klassifikasjonssystemer .

Diagnostisering av psykisk lidelse og iverksetting av behandlingstiltak, skal alltid gjøres av fagpersoner som har spesiell kompetanse på dette. Men observasjoner og registreringer gjort av de som ser personen det gjelder i det daglige, kan gi svært viktige bidrag til videre utredning og vurdering.

Hvis du har mistanke om psykisk lidelse hos en person med ASF, kan du ta dette opp med fastlege eller fagansvarlig i tjenestetilbudet. Hvis fastlegen vurderer at det er nødvendig, kan han eller hun henvise videre til spesialisthelsetjenesten for utredning og diagnostisering. Det er da viktig med en god beskrivelse av det man tror kan være symptomer på en psykisk lidelse. Tjenesteytere og nærpersoner vil her kunne bidra med svært nyttige observasjoner og registreringer - særlig når personen selv har vansker med å formidle hva hun føler eller tenker.

  •  Registrering/kartlegging av symptomer på psykisk lidelse. Bakgrunnsinformasjon for videre utredning.

     

    • Beskrivelse av atferden/symptomene
    • Når oppstod atferden/symptomene?
    • Spesielle hendelser før symptomstart?
    • Hvor lenge har atferden/symptomene vært tilstede?
    • Har personen hatt perioder med lignende atferd/symptomer før?
    • Er atferden/symptomene like intense hele tiden?
    • Hvor ofte opptrer atferden/symptomene?
    • Oppstår atferden/symptomene i spesielle situasjoner? Til spesielle tider?
    • Er det noe som demper atferden/symptomene?
    • Somatiske forhold som kan være av betydning (sykdom, smerter, søvn…)?
    • Miljømessige forhold som kan være av betydning (sorg/savn, konflikter, stress….)?

     

  •   Kartleggingsverktøy

    Det finnes flere sjekklister for å identifisere psykisk lidelse hos personer med utviklingshemning, men de er ofte mindre egnet for personer som har ASF i tillegg.

    Senere tid har det blitt utviklet to ulike sjekklister for bruk ved mistanke om psykisk lidelse hos personer som har både ASF og utviklingshemning:

    ASD-CA (Matson og Boisjoli,2008) og PAC (Helverschou, Bakken og Martinsen, 2009).

    Disse er ikke diagnostiske instrumenter, men kartleggingsverktøy for å avdekke mulige symptomer på psykisk lidelse som bør utredes videre.

    Hvis det er holdepunkter for mulig psykisk lidelse, må man gå videre med mer målrettet kartlegging og utredning. Siden det ennå ikke finnes spesifikke kartleggingsverktøy/intervjuskjemaer for de ulike psykiske lidelsene hos personer med ASF, må man ta utgangspunkt i de kartleggingsverktøyene som finnes og tilpasse/kombinere disse med diagnosekriterier, kompetanse på særpreg ved ASF, observasjoner/registreringer og klinisk vurdering.

NB! Når personen selv ikke kan gi uttrykk for egne følelser eller tanker, er det gjerne avvikende atferd eller endringer i atferd som får oss til å tenke at hun kan ha en psykisk lidelse. Det er viktig å ikke overse andre årsaker til atferdsendringer.

 

ASF og psykisk lidelse - quiz

Stemmer det at:

  • personer med ASF sjelden har psykiske lidelser?
    Nei. Flere undersøkelser/studier fra senere år gir holdepunkter for at personer med ASF kan være ekstra sårbare for å utvikle enkelte typer psykisk lidelse. Ofte kan den psykiske lidelsen gi større vansker enn selve autismespekterforstyrrelsen.
  • personer med ASF har de samme symptomene på psykisk lidelse som befolkningen ellers?

    Personer med ASF og lettere kognitiv svikt, vil ofte ha ganske lik symptomutforming som befolkningen ellers. Hos personer med svakere kognitive og språklige evner, møter vi større utfordringer ved kartlegging og utredning av psykiske lidelser.

    ASF-særpreget gjør også at symptomene på en psykisk lidelse kan bli oversett (diagnostisk overskygging)]

  • avvikende atferd eller endring i atferd kan være tegn på en psykisk lidelse?

    Ja, når personen selv ikke kan gi uttrykk for egne følelser eller tanker, er det ofte avvikende atferd eller endringer i atferd som får oss til å tenke psykisk lidelse.

    Samtidig er det viktig å ikke overse andre årsaker til atferdsendringer. Andre årsaker kan være somatisk sykdom, smerter, bivirkninger av medisinering, hendelser/forhold i miljøet, lært/feilforsterket atferd, naturlige reaksjoner på sorg eller savn.

Tilleggsvansker og utfordringer