Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Depresjon

Sorgen er livets fiende William Shakespeare

Depresjon og bipolar lidelse er hovedgruppene i det vi kaller affektive lidelser (stemningslidelser).

Depresjon er den aller vanligste psykiske lidelsen. I løpet av livet vil ca 20 % av alle kvinner og 10 % av alle menn ha opplevd minst en depressiv episode.

I befolkningen som helhet vil ca 1-2 % ha en bipolar lidelse.

Depresjon og annen affektiv lidelse er også den hyppigste psykiske lidelsen hos personer med ASF. Nyere studier gir holdepunkter for en enda høyere forekomst hos denne gruppen enn i befolkningen ellers -kanskje særlig hos unge personer med ASF som er relativt høytfungerende.

Hos denne gruppen har senere studier også vist en økt forekomst av suicidale tanker sammenlignet med den generelle befolkningen. Noe som understreker viktigheten av å fange opp symptomer på en depressiv lidelse slik at personen kan få hjelp.

En depressiv episode kjennetegnes ved:
  • Stemningsleiet er konstant og vedvarende senket i minst to uker.
  • Søvnmønsteret er gjerne forstyrret og matlysten er ofte dårlig.
  • Tankemønsteret er preget av tristhet og håpløshetsfølelse, manglende livslyst og glede.  
  • Tanker om selvskading eller selvmord kan være til stede.
  • Personen føler seg ofte tom og med manglende energi.
  • Hos noen kan irritabilitet være fremtredende (hyppig hos barn/unge).

Ved bipolar lidelse vil personen ha vekselvis perioder med depresjoner, nøytralt stemningsleie og maniske/hypomane perioder.

Ved svært alvorlige episoder med depresjon eller mani, kan det oppstå psykotiske symptomer.

Om diagnosene
  •  Depresjon

    Grunnsymptomer:

     

    • Depressivt stemningsleie.
    • Manglende interesse eller glede av lystbetonte aktiviteter.
    • Nedsatt energi eller økt trettbarhet.

     


    Tilleggssymptomer:

    Dårlig selvtillit. Selvbebreidelse eller skyldfølelse. Tanker om død eller selvmord. Lite initiativ. Konsentrasjonsvansker. Agitasjon eller retardasjon.
    Endret matlyst og søvn.

    For at diagnosekriteriene skal være oppfylt, må symptomene ha vært tilstede det meste av dagen, hver dag i minst 2 uker.

    Antall symptomer og graden av disse definerer alvorlighetsgraden av depresjonen.

  •  Mani/hypomani

    Ved mani er stemningsleiet betydelig hevet. Personen er oppstemt med høyt energinivå, taleflom, hurtige og springende tankerekker, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og betydelig nedsatt søvnbehov. Selvfølelsen er ofte økt med storhetsideer og overdreven selvtillit. Atferden er ofte hemningsløs, risikofylt og ukritisk. Seksualdriften kan være økt.

    En viss mengde av ovenstående symptomer må være tilstede for at diagnosekriteriene skal være oppfylt. For at diagnosekriteriene skal være oppfylt må tilstanden dessuten avvike fra personens vanlige atferdsmønster og innvirke i betydelig grad på personens fungering i det daglige. Episoden må ha varighet på minst en uke eller være så alvorlig at den fører til akutt innleggelse ved psykiatrisk avdeling.

    Ved hypomani er også stemningsleiet hevet i merkbar grad sammenlignet med hva som er vanlig for personen. Men symptomene er mindre intense, av kortere varighet og medfører ikke så dramatiske konsekvenser i dagliglivet.

Tilleggsvansker og utfordringer