Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Psykose - behandling og tiltak

Generelle retningslinjer for behandling av psykoselidelser vektlegger en individuelt tilpasset kombinasjon av legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) samarbeid med familie/nærpersoner og kognitiv terapi i tillegg til ulike miljørettede tiltak.

De samme retningslinjene vil i hovedsak gjelde for en person med ASF, men må tilpasses den enkeltes funksjonsnivå og kognitive profil.

I den akutte fasen vil behandling med medikamenter (antipsykotika) og stabilisering av atferd og sikkerhet for pasienten og nærpersoner være det viktigste. Innleggelse i psykiatrisk avdeling kan være nødvendig -noe avhengig av symptomutforming og pasientens omsorgsbase og tilbud forøvrig. 

Miljørettede tiltak - akutt fase

En person som i tillegg til sine utfordringer med utviklingshemning og ASF får en psykoselidelse, vil ha behov for betydelig grad av ekstra støtte og ivaretagelse.

I akuttfasen er det viktigste å sørge for beskyttelse (trygging, skjerming, forutsigbarhet).

Det må sørges for at grunnleggende behov er dekket (omsorg, mat, personlig hygiene, nok søvn). Ytre stimuli og stress må reduseres. På denne måten hjelper vi personen til å gjenvinne kontroll.

Tilbaketrukne personer kan trenge mye støtte gjennom at personal er tilgjengelige, interesserte, tålmodige og ikke-fordømmende. Man må være seg bevisst på hvordan man samhandler og unngå at personen må forholde seg til et miljø preget av «High Expressed Emotions». Dette betyr at nærpersoner må avstå fra overinvolvering, negative holdninger og kritikk.

Samhandling med personen skjer best på en rolig og støttende måte, med rolig stemmebruk, begrenset informasjonsstrøm, konkret og klar kommunikasjon.

Det kan være greit med en "Huskeliste for miljøbehandling i akkuttfasen", slik at alle som samhandler med personen raskt kan oppdatere seg på de viktigste prinsippene.

  •   Miljøbehandling i akuttfasen
    • Kommunikasjon på personens premisser
    • Dempe angst, ikke la personen være alene hvis angst)
    • Avgrense inntrykk -skjerme, rolig miljø
    • Omsorg
    • Færre instrukser og krav -mindre “mas”
    • Ta over oppgaver når nødvendig
    • Ikke gjennomføre aktiviteter når personen viser at han ikke vil
    • Slippe å ta for mye valg i akuttfasen
    • Overse atferdsavvik som ikke har konsekvenser
    • OBS Ekspressed emotions
    • Være nøytral, vennlig, positiv
    • Unngå kritikk og konfrontasjoner
    • Tydelig kommunikasjon
    • Unngå ironi, forsiktig med humor
    • Forutsigbarhet, rutiner
    • Reduksjon av stressnivå
    • Tilpassede aktiviteter, korte økter
Miljørettede tiltak – stabil fase

Når situasjonen har stabilisert seg, er det aktuelt med en gradvis gjeninnføring av strukturerte dags- og ukeplaner og en gradvis gjenopptagelse av daglige gjøremål og rutiner.

Miljørettede tiltak - forebygging

Hvis det ikke er gjort tidligere, bør det kartlegges om det er spesielle stressorer som utløser forverring av psykotiske symptomer, og om det er spesiell atferd/tegn som kan gi forvarsel om mulig oppblomstring av psykotiske symptomer.

  •   Eksempler på varseltegn
    • Endring i søvnvaner
    • Mareritt
    • Følelse av tretthet
    • Taushet og tilbaketrekning
    • Nedstemthet/depresjon
    • Dårlig konsentrasjon
    • Ubesluttsomhet
    • Irritasjon
    • Endrede spisevaner
    • Stemmer eller tanker kommer tilbake

 

Det er viktig å «være føre var» og ha utarbeidet alternative handlingsplaner som kan innsettes dersom personen blir dårligere psykisk igjen.

Medikamentell behandling

2. generasjons antipsykotika (for eksempel Zyprexa, Seroquel, Abilify) er førstevalg ved medikamentell behandling av psykotiske lidelser. Disse medikamentene er også stemningsstabiliserende og kan være aktuelle som behandling av bipolar lidelse.

Det er verd å merke seg at antipsykotisk medikasjon vil kunne ha en dempende effekt også der det ikke foreligger en psykoselidelse. Effekt av medikasjonen vil dermed ikke nødvendigvis bekrefte psykose-diagnosen.

Pasienter med utviklingshemning og/eller ASF er blant de pasientgruppene hvor man må følge særlige forsiktighetsregler når det gjelder preparatvalg og dosering og være ekstra oppmerksom på bivirkninger.

  •  Eksempel på behandlingstiltak/kasuistikk

    Jesper er en 40 år gammel mann med autismespekterforstyrrelse, lettere utviklingshemning og bipolar lidelse. Hans bipolare lidelse ble diagnostisert da han var i midten av 20-årene, og har vært medikamentelt behandlet siden da. Den bipolare lidelsen er rimelig godt regulert, men han får med noe mellomrom maniske episoder med psykotiske/nærpsykotiske symptomer.

    Jesper bor i en døgnbemannet bolig med tjenesteytere som har kjent han gjennom mange år.

    Det er laget en liste med varselsignaler og klare miljøterapeutiske retningslinjer som iverksettes når Jesper får en forverring av sin psykiske lidelse.

    På denne måten klarer man å ivareta Jespers behov også i dårligere perioder, og han unngår innleggelse i psykiatrisk avdeling.

    Til vanlig fungerer hverdagen bra for Jesper. Han jobber på en vernet bedrift, og trives godt der.

    På fritiden spiller han trommer i et band for personer med utviklingshemning, og han har støttekontakt som tar ham med på ulike aktiviteter -gjerne konserter eller andre musikkarrangementer. Jesper bor på et lite sted og er en kjent person i bybildet da han kan vandre rundt i timevis for å se på båter og biler som han er spesielt interessert i.

    Varselsklokkene ringer hos hans bistandsytere når han begynner å stå stadig tidligere opp om morgenen for å gå til byen og se på biler og båter og etter hvert samtale intenst og insisterende med alle han møter. Han kan da virke overivrig og bli litt ukritisk både i tale og væremåte. Tjenesteytere i boligen får tilbakemeldinger fra arbeidsplassen om at han er ukonsentrert og uorganisert. Det virker noen ganger som han snakker med ikke-tilstedeværende personer.

    Han kan komme med uttalelser som tyder på at han opplever seg selv som sjef og at han har både økonomi og myndighet til å gjøre det han vil. Han begynner å ringe til forskjellige innflytelsesrike personer med krav om at de skal følge hans anbefalinger og innspill.

    Fastlegen, som kjenner Jesper godt, kontaktes for å gjøre en vurdering. Medikamentell behandling justeres etter vanlige retningslinjer ved slike episoder; noe økt dosering av antipsykotisk/stemningsstabiliserende medikasjon og tillegg av medikasjon for søvn.

    Boligpersonal iverksetter miljøterapeutiske tiltak som erfaringsmessig fungerer bra for å hindre at Jesper får en lengrevarende manisk episode med stor oppblomstring av psykotiske symptomer.

    De organiserer bemanningen slik at Jesper hele tiden har en person (blant de som kjenner han best) tilgjengelig ved behov. Det settes også inn våken nattevakt.

    Han får permisjon/blir sykmeldt fra jobben, og det lages en alternativ ukeplan med rolige aktiviteter på skjermede steder (kjøre bil til skogsområde for å gå tur eller til folketom småbåthavn for å se på båter). Han deltar ikke på øvelser med bandet, men er med støttekontakten på rolige aktiviteter hvis formen tillater det.

    I leiligheten legger man opp til rolige aktiviteter som han trives med (naturprogrammer, rolig musikk, puslespill). Personal som er inne hos ham begrenser prating, og det som sies er vennlig og støttende, men kortfattet med klare avgrensede kommentarer og beskjeder, man går ikke inn i diskusjoner eller forsøk på realitetsorientering.

    Han får hjelp til det meste av praktiske gjøremål i huset, de lager måltidene til ham og sitter sammen med ham mens han spiser. På denne måten opprettholdes rammene for en normal døgnrytme best.

    Erfaringsmessig bidrar disse tiltakene til at søvnrytme bedres og at maniske symptomer avtar, slik at Otto etter et par uker gradvis og forsiktig kan ta fatt på sine vanlige gjøremål igjen.

 

Tilleggsvansker og utfordringer