Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Affektregulering

 

32794069243_be7fb2f5c9_z.jpg

Illustrasjon av en hjerne laget av kretskort.
Foto: affen ajlfe, Flickr (Public domain)

 

Hos oss alle utvikles evnen til å regulere egne følelser(affekter)gradvis gjennom barndom og ungdom og utover i 20-årene.  En liten baby har i utgangspunktet liten evne til indre regulering av følelser. Han er avhengig av ytre regulering fra omgivelsene med trøst, beroligelse, trygge rammer og forutsigbarhet. Den ytre reguleringen erstattes så gradvis av evne til indre regulering. Gjennom barndom, ungdom og mot voksen alder, vil man da ideelt sett bli mer og mer selvregulerende og mindre og mindre avhengig av omgivelsene og andre personer for å håndtere egne følelser i normale situasjoner. En persons modenhetsnivå vil dermed ha betydning for evnen til affektregulering.

Vi vet at ved både utviklingshemning og ASF, så er frontallappsfunksjonene svekket. En av frontallappens funksjoner er nettopp affektregulering. Dette vil gi en person med ASF (både med og uten utviklingshemning) økte utfordringer på dette området.

Vi vet også at omsorgssvikt, alvorlige traumer eller overgrep gjennom oppveksten, vil kunne svekke evnen til å regulere og håndtere egne følelser.

Det er viktig å være klar over at flere forhold kan innvirke, slik at vi skiller mellom psykisk lidelse og en iboende svekket evne til affektregulering hos personen.

Det er ikke alle humørsvingninger som skyldes bipolar lidelse.

Tilleggsvansker og utfordringer