Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Generaliserte anfall

Ved de generaliserte anfallene involverer den epileptiske aktiviteten begge hjernehalvdeler. (5). Slike anfall subklassifiseres gjerne i:

  • Tonisk-kloniske anfall (ofte forkortet GTK)
  • Absenser (typiske og atypiske)
  • Myoklonier
  • Kloniske anfall
  • Toniske anfall
  • Atoniske anfall

Vanligst er tonisk-kloniske anfall (GTK), absenser og myoklonier.

 

 

Tonisk-kloniske anfall er den mest dramatiske anfallsformen og den anfallstypen folk flest forbinder med epilepsi. Anfallet starter som regel med et plutselig bevissthetstap ledsaget av tilstivning i hele kroppen, ofte med både skrik og tungebitt. Personen stopper å puste og kan få en lilla hudfarge (tonisk fase). Etter 10-15 sekunder kommer det symmetriske rykninger i hele kroppen (klonisk fase), hvor personen puster voldsomt og delvis gjenvinner hudfargen. Noen ganger kommer det urinavgang. Rykningene avtar gradvis i frekvens og styrke, og anfallet, det vil si den iktale fasen (iktus=anfall), varer sjelden mer enn to minutter. Anfallet er over da den epileptiske aktiviteten opphører i EEG, og personen gjenvinner gradvis bevisstheten, ofte etter en periode med søvn. Personen kan være svært utslått, trett, muskelstøl og noe forvirret i flere timer etter slike anfall.

 

  •   Tidtaking på generalisert tonisk klonisk anfall (GTK)

    Det er viktig å begynne å ta tiden fra en ser anfallet starter med tilstivning (tonisk fase) til en ser at de regelmessige rykninger er over. Den toniske fasen er oftest så kort at en ikke bestandig ser starten på anfallet. Når den toniske fasen starter kommer det ofte et lite skrik, da luften presses ut av lungene. Vedkommende slutter å puste, og hudfargen kan bli blålig. Når rykningene kommer begynner vedkommende å puste uhensiktsmessig, ofte med små hikste/snorkelyder. Hudfargen blir gjerne rødlig. Det kan komme spytt/fråde fra munnen, og eventuelt urinavgang. Rykningene bygger seg ofte gradvis opp til en topp, for så gradvis avta i styrke og frekvens. Når de regelmessige rykningene er over kommer det gjerne en relativt kraftig utblåsning, en ser på klokka, og slutter å ta tiden. GTK går oftest over i løpet av ca. 2 minutter. Etter GTK har de fleste tung, snorkende pust og kroppen virker «tung», uten muskelspenninger. Det er helt normalt at det tar litt tid å gjenvinne normal pust, og det kan komme små enkeltstående rykk etter selve anfallet. Dette skal ikke tas med i tidtaking. (se filmen om GTK)

    OBS! Mindre anfall med for eksempel redusert bevissthet og automatismer kan gå direkte over i et GTK anfall. (Automatismer er uhensiktsmessig atferd/bevegelser slik det sees eksempel på i filmsnuttene) Det er viktig uansett å starte tidtaking når GTK starter. Det fokale anfallet skal ikke telles med i tidtakingen av GTK med tanke på å gi anfallstoppende medisin (Stesolid prefill eller for. Eks. Buccolam ).

    Hvorfor er riktig tidtaking så viktig?
    Dersom man tar tiden på feil måte kan det medføre et overforbruk av anfallstoppende medisin, som igjen kan føre til toleranseutvikling eller tap av effekt. Generelt kan man si at anfallstoppende medisinen ikke bør gis mer enn èn gang per uke, men dette vil kunne variere fra person til person. Dersom det er behov for å sette anfallstoppende medisin ofte på grunn av mye anfall, kan det være aktuelt for behandlende lege å justere medisinene personen bruker fast, for å oppnå bedre anfallskontroll.

 

  •   Anfallsstoppende medisin ved epileptiske anfall

    Anfallsstoppende medisin ved epileptiske anfall - Buccolam®

    Anfallstoppende medisin (Norsk tale, tekst i video)

     

    Anfallstoppende medisin
    Det vil ofte være behov for at nevrolog eller fastlege skriver en instruks tilpasset den enkelte personens anfallssituasjon og tilstand. Under følger et eksempel på en generell instruks som er utarbeidet etter nasjonal kunnskapsbasert retningslinje. (15)
    Ved GTK anfall som varer mer enn 5 minutter:

    • Utenfor sykehus anbefaler vi å gi et benzodiazepin, enten diazepam prefill (som gis rektalt) eller midazolam ( for eks. Buccolam i munnvannoppløsning), til pasienter som har generaliser tonisk klonisk anfallsaktivitet som har vart > 5 minutter
    • Dersom anfallsaktiviteten ikke opphører eller kommer tilbake, foreslår vi å gi en ny dose av det samme benzodiazepin etter 10-15 minutter

    Ved langvarig anfallsaktivitet av andre anfallsformer enn GTK, kan det være riktig å vente med å iverksette behandling til det er gått mer enn 15-20 minutter. (15) Ved tvil om alvorlighetsgraden av et anfall er bevissthet, pust og hudfarge viktige parametere å observere. En ulempe med Diazepam (for eksempel Stesolid) og Midazolam (for eksempel Buccolam) er toleranseutvikling, eller tap av effekt dersom medisinen gis for ofte. Man kan få en svingende konsentrasjon av medisiner i blodet, noe som også kan provosere frem nye anfall, spesielt i det medisinen er på vei ut av kroppen.

     

     

    Førstehjelp
    Påse at personen ikke skader seg, beskytt hodet og legg gjerne noe mykt under mens anfallet pågår. Sørg for frie luftveier, personen kan ligge på ryggen til anfallet er over. Prøv å forholde deg så rolig som mulig mens anfallet pågår, for å skape minst mulig redsel hos andre som ser anfallet. Skjerm vedkommende så godt det lar seg gjøre.

    Når anfallet er over: pass på at det ikke er mat eller annet i munnen/luftveiene, sjekk at personen gjenvinner normal pust, og hjelp personen over i stabilt sideleie. Enkelte kan bli kvalme og kaste opp etter anfall. Vær hos personen til pust og hudfarge er normal. Se ofte til personen hvis han/hun ønsker å sove etter anfallet, og sjekk at vedkommende puster jevnt og uanstrengt. Noen har behov for å sove en stund, mens andre kommer seg fort. Enkelte kan få hodepine etter anfallet.

 

Absenser debuterer i barneårene, og hos mange blir anfallene borte når de når voksenalder. Anfallene varer 5-15 sekunder og ytrer seg ved forskjellige grader av fjernhet. Barna får gjerne et tomt stirrende blikk og mister tråden i en samtale. Enkelte av barna kan også ha diskrete motoriske symptomer, for eksempel små rykninger i ansiktsmuskulatur og øyelokk, smatting eller redusert muskeltonus i nakken. Anfallsfrekvensen er ofte høy, opp til hundre per dag. EEG viser under absenser et karakteristisk mønster; 3/sekund spike-waves.

Atypiske absenser varer som regel lenger, de starter og slutter ikke så brått som de typiske, og de er ledsaget av mer uttalte tonusendringer. De har et litt annet EEG-bilde.

 

Myoklonier ytrer seg ved gjentatte korte symmetriske muskelrykninger, ofte bare i armer og /eller overkroppen. Personen kan miste det han/hun har i hendene. Bevisstheten er upåvirket. Myoklonier ses ved flere epilepsisyndromer og er obligatorisk ved en epilepsiform som debuterer i tenårene; juvenil myoklon epilepsi. Den ytrer seg ved morgenmyoklonier og enkelte sjeldne tonisk-kloniske anfall (GTK).

 

Toniske anfall opptrer ofte om nettene, særlig hos personer med Lennox-Gastaut syndrom. De ytrer seg ved tilstivning av deler av eller hele kroppen og gir økt risiko for skader.

 

Atoniske anfall ytrer seg ved plutselig kortvarig tap av muskeltonus i deler av, eller hele kroppen. I stående stilling opptrer gjerne fall. Slike anfall er derfor ofte ledsaget av skader, særlig av hode eller ansikt. 

Tilleggsvansker og utfordringer