Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Epilepsidiagnose

International League Against Epilepsy (ILAE) har nylig kommet til at ett av følgende tre punkter må være oppfylt for å kunne stille epilepsidiagnosen (1):

  • To uprovoserte epileptiske anfall med mer enn 24 timers mellomrom
  • Ett uprovosert epileptisk anfall og en sannsynlighet for ytterligere anfall som er minst like stor som dem som har hatt to anfall (mer enn 60 % sannsynlighet)
  • Epileptiske anfall som er ledd i et kjent epilepsisyndrom

Uprovoserte anfall betyr at anfallene kommer plutselig og uventet, det vil si at de ikke kommer i kjølvannet av for eksempel feber, hodeskader eller hjerneslag. Slike anfall kalles provoserte.

Dersom personen er utviklingshemmet og/eller det ved EEG-undersøkelsen påvises sikker epileptisk aktivitet og/eller det ved MR-undersøkelse påvises en forandring i hjernen som erfaringsmessig er anfallsgivende, stilles gjerne diagnosen etter bare ett uprovosert anfall.

Epilepsi er en klinisk diagnose som først og fremst er basert på en grundig sykehistorie - med opplysninger fra dem som har sett anfallene, som oftest pårørende. I tillegg er det nødvendig med somatisk og nevrologisk undersøkelse, EEG (ev. tatt både i våken tilstand og under søvn) og MR av hjernen.

Et video-opptak av anfall tatt av pårørende med mobiltelefon kan være nyttig.

Tilleggsvansker og utfordringer