Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Behandling

Antiepileptiske legemidler er selve grunnbehandlingen ved epilepsi. På det norske markedet er det ca. 25 slike legemidler, alle med noe forskjellig effekt- og bivirkningsprofil. Rundt 70 % av personene får etter hvert en akseptabel anfallskontroll med slike midler. Blant personer med utviklingshemming er det en overhyppighet av epilepsier som ikke lett lar seg regulere av medikamenter. Noen kan ha god nytte epilepsikirurgi (hvor man fjerner av det anfallsgivende området), vagus nervestimulering eller ketogen/modifisert ketogen diett.

 

 

  •   Uteglemt epilepsimedisin
    • Hvis man glemmer å ta morgen- eller kveldsdosen: Hos voksne som har glemt morgendosen og oppdager dette før lunsj, foreslår vi at de tar dosen straks. Hvis de oppdager dette etter lunsj, foreslår vi at de tar dobbel kveldsdose. Hos voksne som har glemt kveldsdose og oppdager dette neste dag, ta dobbel morgendose.
    • Hos barn som har glemt morgendosen og oppdager dette før lunsj, foreslår vi de tar dosen straks. Dersom de oppdager det etter lunsj, foreslår vi at de tar ordinær kveldsdose. Hos barn som har glemt kveldsdose og oppdager dette neste dag, gi ordinær morgendose. (15)

    https://www.epilepsibehandling.no

    Ved bruk av antiepileptika (AED) med svært lang halveringstid, slik som fenobarbital, zonisamid og perampanel, vil en uteglemt dose ha lite å si for serumkonsentrasjonen, og her kan man også hos voksne velge ikke å ta dobbel dose. (15)

    Ved usikkerhet skal man kontakte lege.
    Det er av stor betydning å innarbeide gode rutiner når det gjelder å ta epilepsimedisinen regelmessig. Den bør tas til samme tid hver dag, morgen som kveld, for å forhindre svingende medisinkonsentrasjoner i blodet. Når man tar epilepsimedisin 2 ganger om dagen er det vanlig å ta medisinen med 12 timers intervall. Svingende medisinkonsentrasjon i blodet fører oftest til anfall, spesielt i det medisinen er på vei ut av kroppen.

  •   Bivirkninger av medikamenter

    Observasjon og anfallskalender kan bidra til å avdekke bivirkninger av medisiner. Det er viktig at personalet som har ansvar for personer med epilepsi setter seg inn i ulike bivirkninger som kan oppstå, og| formidler dette til fastlegen. Spesiell observasjon og dokumentasjon er nødvendig ved opp- eller nedtrapping, eller ved start på nye medisiner. God observasjon og systematisk anfallsdokumentasjon er god hjelp.

    Det er ofte viktig å finne en god balanse mellom anfallsfrihet og bivirkning av medisiner. Ved høye doser og flere medikamenter blir anfallene kanskje borte, med prisen kan være mye bivirkninger.

    Case: Anna har enkelte dager opphopning med mye anfall som myoklonier (kvepp), fjernheter og fokale anfall hvor hun stopper opp, blir litt «fjern», rød i ansiktet og smatter. Hun er tungt medisinert med fire ulike antiepileptika. Hun er mye trøtt, orker ikke delta på aktiviteter og sitter mye av dagen og døser. Etter et nytt langtids- EEG bestemmer legen seg for å forenkle medikasjonen. Han erstatter også en av de gamle medisinene med en ny. Etter noen uker er Anna mer våken, deltar i aktiviteter og viser glede. Anfallene fortsetter, men i noe mindre grad enn før. Hun er i god form mellom anfallene, og de påvirker henne i liten grad.

  •   Anfallskalender

    En strukturert anfallsobservasjon og - beskrivelse kan ha betydning ved utredning av epilepsi og bidra til korrekt diagnostikk. Erfaring tilsier at en god anfallsregistrering kan bidra til å oppklare hvilken anfallstype personen har, lengen på anfallene, hyppigheten av anfallene, samt om det er spesielle mønstre i anfall situasjonen. En nøyaktig ført anfallskalender kan ha stor betydning når man skal vurdere effekten av et iverksatt tiltak, for eksempel en medikamentomlegging. Den kan også bidra til å identifisere forhold som utløser eller forebygger anfall. Det kan danne grunnlag for å iverksette miljømessige tilpasninger i hverdagen. Det er viktig å være enige om når og hvorfor man fører anfallskalender. En god anfallsregistrering er ikke ensbetydende med at alle anfall til enhver tid skal registreres. Ved svært hyppige anfall, og eventuelt flere anfallstyper, er dette ofte ikke gjennomførbart i hverdagen. (15)

    Vel så viktig som å telle anfall, er det å se på personens dagsform og humør. Mange med alvorlig epilepsi og mye anfall kan likevel fungere overaskende bra i hverdagen. På dager hvor personen vegrer seg for vanlige aktiviteter, er trøtt og uopplagt er det mer viktig å være ekstra oppmerksom på anfallsfrekvensen enn ellers.

    Det er også viktig å vite at enkelte med epilepsi kan ha mye epileptisk aktivitet både dag og natt, uten at det sees noen synlige anfall. Kun EEG kan avdekke dette. Dersom det viser seg å forekomme under søvn vil søvnkvaliteten normalt bli dårligere, og en kan bli mer trøtt og uopplagt. Mange med epilepsi opplever å ha svingende dagsform med variable prestasjoner. Det kan derfor være en god ide og ha en plan for «gode dager» og en alternativ plan for mindre «gode dager».

 

Tilleggsvansker og utfordringer