Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Utfordrende atferd

sinne 01.jpg

Sint person.
Foto: Madstreetz (CC BY ND 2.0)

Som nevnt under delen om selvstimulering – kan enkelte selvstimulerende atferder skape helseplager og medisinske konsekvenser for personene – og slik selvstimulerende atferd må vurderes om de heller bør beskrives som utfordrende atferd. La oss definere hva vi legger i begrepet utfordrende atferd:

Utfordrende atferd  er en betegnelse som dekker mange andre termer eller begreper som finnes i litteraturen. Begreper som uønsket atferd, problematferd, antisosial atferd, overskytende atferd, atferdsvansker, negativ atferd, uakseptabel atferd m.fl. benyttes i litteratur som omhandler atferdsendring hos mennesker med ASF og/eller utviklingshemming. Å betegne atferd som ikke følger samfunnsnormene, eller de “uskrevne” reglene for sosialt samspill som  utfordrende  byr på en viss optimisme!

De aller fleste som arbeider innen helse- og sosialtjenesten gjør dette nettopp fordi de bryr seg om andre og ønsker å utgjøre en forskjell i andre menneskers liv. I tillegg vil de fleste arbeidstakere ha ønske om stadig å utvikle seg og oppnå nye mål eller resultater. Derfor er det å arbeide med  utfordrende atferd  både spennende, motiverende og krevende.

Personer med ASF og/eller utviklingshemming kan ofte fremvise ulike utfordrende atferder som del av sitt atferds repertoar –  men  det er viktig å presisere at utfordrende atferd ikke er et spesifikt kjennetegn for personer med ASF, ei heller for personer med utviklingshemming. Den utfordrende atferden som disse personene og andre fremviser må heller settes i en funksjonell sammenheng, altså må man undre seg over hvorfor den utfordrende atferden viser seg hos de ulike personene (Helsedirektoratet, 2015). Dette tema vil bli nærmere beskrevet og forklart i kursets del 4, kapittel 2 om personalatferd.

Allikevel må vi beskrive dette med funksjonell sammenheng litt mer før vi går videre på tema om utfordrende atferd. Med funksjonell sammenheng menes; hvilken sammenheng har atferden som personen fremviser med reaksjonene i personens omgivelser? Som tidligere beskrevet har personer med ASF og/eller utviklingshemming oftest vansker med språk og kommunikasjon. I tillegg har de ofte vansker med sosiale situasjoner og fleksibilitetsvansker. Dersom en person ikke har utviklet et vokalt talespråk som fungerer i kommunikasjon med andre, og grunnet nedsatte motoriske ferdigheter kun kan bruke få og enkle tegn for å kommunisere egne behov og ønsker, kan personen komme i situasjoner hvor han/hun ønsker å endre på situasjonen uten å ha kommunikative ferdigheter til å formidle dette. La oss illustrere med et eksempel;

En gutt i barneskolealder med diagnosene barneautisme og alvorlig utviklingshemming, går den “vanlige turen” i løpet av skoledagen sammen med sin spesialpedagog – og så oppstår det noe uventet...

Gutten har svært begrenset funksjonell kommunikasjon med sine omgivelser bestående av noen få enkle tegn og en bilde-kommunikasjons perm (ca. 150 bilder). Han følger en fast struktur gjennom skoledagen, med samme økter og pauseaktiviteter hver dag. Skoledagens struktur er visualisert gjennom en dagsplan som henger på veggen i undervisningsrommet, og øktene og aktivitetene gjennomføres etter fast struktur på samme måte, hver dag.

Under gåturen setter gutten seg ned midt i veien. Spesialpedagogen observerer at ansiktsuttrykket hans er som normalt, og han virker ikke til å være for varm, ei heller fryse. Spesialpedagogen forsøker å få gutten til å reise seg igjen ved å gi ham verbal instruksjon om å reise seg. Gutten responderer ikke, og blir sittende. Etter gjentatte verbale instruksjoner fra spesialpedagogen tar hun tak i guttens hender og ber ham på nytt om å reise seg mens hun gir gradert håndledelse. Gutten responderer nå ved å reise seg opp. Turen fortsetter etter samme rute som vanlig, men gutten viser ulike utfordrende atferder som han vanligvis ikke gjør under slike gåturer. Han hyler, slår seg mot hodet og klyper spesialpedagogen – videre forsøker han igjen å sette seg ned, men motsetter seg ikke at spesialpedagogen håndleder han videre. Når turen er gjennomført og gutten sitter ved plassen sin i garderoben på skolen hyler han fortsatt. Spesialpedagogen tar av ham jakken deretter skoene – og guttens hyling avtar. I den ene skoen ligger en stein på størrelse med en drue…

I eksemplet over er det tydelig at guttens utfordrende atferd er forsøk på å formidle at han har vondt under foten, eller at steinen i skoen er ubehagelig. Hans første forsøk på å formidle at noe er galt er når han setter seg ned. Når han erfarer at dette ikke fungerer – viser han andre utfordrende atferder for å forsøke å gjøre seg forstått. Uheldigvis i dette eksempelet forstod ikke spesialpedagogen guttens kommunikasjon (de ulike utfordrende atferdene han fremviste) før turen var over og hun fant steinen som lå i skoen hans – da ble det lett å forstå hvorfor han viste den atferden han gjorde.

Utfordrende atferd

(Video uten lyd)

Å se på utfordrende atferd som en form for kommunikasjon  for så å analysere hvorfor atferden oppstår, hva atferden er uttrykk for og hva personen som viser den utfordrende atferden forsøker å oppnå – kan lede oss på rett spor i vårt forsøk på å tyde og forstå den utfordrende atferden.

Hvilket av disse to utsagnene er riktig? [Klikk på svaralternativene]

 

  •   Referanser
    • Helsedirektoratet. (2015). Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming.
    • Vermeulen, P. (2008). Jeg er noe helt spesielt. Oslo: Universitetsforlaget.
    • Wing, L. (2003). The autistic spectrum.(rev.). London: Constable & Robinson.
    • World Health Organization. (1992). The ICD-10 Classification of Mental and Behavioral Disorders. Diagnostic Criteria for Research. Geneva: Author.