Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Typiske trekk

Autisme kan beskrives som "spekter forstyrrelse". Med "spekter forstyrrelse" menes det at det er flere former, grader eller uttrykk for autisme som til tross for at de kan se veldig forskjellige ut har noen felles trekk eller kjernekomponenter. Kjernekomponentene i autismespekterforstyrrelser (Wing, 2003) er :

  • Vansker med sosial interaksjon med andre/deltakelse i sosiale situasjoner
  • Vansker med språk og kommunikasjon
  • Vansker med fleksibilitet i tanker og atferd, eller som vi ofte kaller det – rigiditetsvansker.

Vanskene må ha kommet til uttrykk tidlig i barnets utvikling, og de forstås som resultatet av en genetisk sårbarhet som påvirkes av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Spesielle hendelser i barnets liv slik som mangelfulle omsorgsbetingelser, skade eller sykdom kan hver for seg bidra til å skape trekk som ligner autismespekterforstyrrelser. I slike tilfeller må diagnose og behandling som hovedregel utformes med henblikk på hva vi vet om effektene av mangelfulle omsorgsbetingelser, skaden eller sykdommen. Til tross for at det kliniske bildet kan se likt ut er det altså ulike forklaringer på tilstandene. Fordi vi foreløpig ikke har noen sikker genetisk eller biologisk markør til å fastsette diagnose, kan autismespekterforstyrrelser ikke diagnostiseres slik som andre genetiske syndromer. Barnets utviklingshistorie, kliniske kjennetegn hos barnet og forekomst av kjente beslektede tilstander i familien (for eksempel andre familiemedlemmer med autismespekterforstyrrelser, ADHD, Tourette syndrom eller alvorlige psykiatriske helseplager) bidrar samlet til å komme fram til diagnose.

Hva er autismespekterforstyrrelser?


Hva er autismespekterforstyrrelser?

  •   Forskjeller mellom kriterier i ICD-10 og DSM 5

    Diagnosekriteriene for autismespekterforstyrrelse i Europa er beskrevet i ICD 10 (Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer) og i den amerikanske diagnosemanualen DSM 5 (The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition). Diagnosekriteriene i de to diagnosemanualene er ikke identiske, og ny kunnskap kan medføre at det ved senere revideringer av diagnosemanualene innføres endringer i diagnosekriterier og klassifisering av diagnoser (WHO, 1992).