Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Typiske trekk

Autisme kan beskrives som "spekter forstyrrelse". Med "spekter forstyrrelse" menes det at det er flere former, grader eller uttrykk for autisme som til tross for at de kan se veldig forskjellige ut har noen felles trekk eller kjernekomponenter. Kjernekomponentene i autismespekterforstyrrelser (Wing, 2003) er :

  • Vansker med sosial interaksjon med andre/deltakelse i sosiale situasjoner
  • Vansker med språk og kommunikasjon
  • Vansker med fleksibilitet i tanker og atferd, eller som vi ofte kaller det – rigiditetsvansker.

Vanskene må ha kommet til uttrykk tidlig i barnets utvikling, og de forstås som resultatet av en genetisk sårbarhet som påvirkes av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Spesielle hendelser i barnets liv slik som mangelfulle omsorgsbetingelser, skade eller sykdom kan hver for seg bidra til å skape trekk som ligner autismespekterforstyrrelser. I slike tilfeller må diagnose og behandling som hovedregel utformes med henblikk på hva vi vet om effektene av mangelfulle omsorgsbetingelser, skaden eller sykdommen. Til tross for at det kliniske bildet kan se likt ut er det altså ulike forklaringer på tilstandene. Fordi vi foreløpig ikke har noen sikker genetisk eller biologisk markør til å fastsette diagnose, kan autismespekterforstyrrelser ikke diagnostiseres slik som andre genetiske syndromer. Barnets utviklingshistorie, kliniske kjennetegn hos barnet og forekomst av kjente beslektede tilstander i familien (for eksempel andre familiemedlemmer med autismespekterforstyrrelser, ADHD, Tourette syndrom eller alvorlige psykiatriske helseplager) bidrar samlet til å komme fram til diagnose.

Hva er autismespekterforstyrrelser?


Hva er autismespekterforstyrrelser? (norsk tale, ingen undertekst, sammendrag tilgjengelig)

  •   Sammendrag av video

    På Oslo universitetssykehus møter vi Kenneth Larsen. Han er ekspert på autisme og atferdsanalyse. Han forteller følgende:

    - Autismespekterforstyrrelser betyr som regel at barnet utvikler seg annerledes i måten det er sammen med andre på, måte det forstår hva andre sier og gir uttrykk for egne behov, tanker og følelser, og det at det liker å gjøre de samme tingene om og om igjen.

    - Det er ulikt hvor alvorlig utviklingen er rammet på de ulike punktene. Man kan se symptomer på autisme allerede ved 2, 2,5, 3-års alderen. Noen ennå tidligere, ved 1,5 år. Noen senere, sånn nærmere skolestart.

    - Det er ulike grader av autismespekterforstyrrelser fra de som trenger hjelp hele døgnet til personer som kan leve forholdsvis selvstendig. Det finnes forskjellige typer. De mest kjente er barneautisme og Asperger syndrom.

    - Autismespekterforstyrrelser er arvelig. Men, autisme er en biologisk utviklingsforstyrrelse, det er medfødt. Man kan altså ikke få det av for eksempel store belastninger i livet, dårlig oppdragelse, manglende omsorg, eller lignende.

    - Man kan ikke bli kvitt autisme ved behandling. Men man kan med god tilrettelegging, god opplæring og støtte rundt, forbedre funksjonsnivå betraktelig.

    - Tidlig innsats hjelper. Å lære å gi uttrykk for hva man tenker, føler har behov for, er viktig. Også struktur og forutsigbarhet er godt for de aller fleste med autismespekterforstyrrelser. Men, det er viktig at alle tiltak, all opplæring bygger på kjennskap til den konkrete personen med autisme.

    - Før man vet at det er autisme, kan foreldre få høre at dette handler om oppdragelse. Det gjør det ikke. Man kan ikke få autisme av dårlig oppdragelse og dårlig omsorg. Autisme er en medfødt. Det har også vært spekulasjoner knytta til miljøgifter, men man har ikke funnet noen klar sammenheng.

    - Det er ofte til hjelp for personer med autismespekterforstyrrelser med struktur og forutsigbarhet. Og at de som snakket med personer med autismespekterforstyrrelser snakker tydelig og konkret.

    - Foreldre lurer på hvordan barnet vil klare seg i fremtiden, når det blir ungdom når det blir voksen. Det er vanskelig å vite det da det er stor variasjon. For å kunne bli mest mulig selvstendig er det viktig å få tilrettelagt opplæring så tidlig som mulig, og at den er omfattende og intensiv for barn og unge. Med ungdommer, så må man tenke hva den trenger om 3 til 5 år og legge innsats på det. Ofte kan være andre ting enn det andre barn og unge trenger å fokusere på. Det er også viktig at man har et litt langsiktig perspektiv for de barna som kommer til å trenge hjelp også som voksne, slik at han får en smidig og god overgang til voksenlivet.

 
  •   Forskjeller mellom kriterier i ICD-10 og DSM 5

    Diagnosekriteriene for autismespekterforstyrrelse i Europa er beskrevet i ICD 10 (Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer) og i den amerikanske diagnosemanualen DSM 5 (The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition). Diagnosekriteriene i de to diagnosemanualene er ikke identiske, og ny kunnskap kan medføre at det ved senere revideringer av diagnosemanualene innføres endringer i diagnosekriterier og klassifisering av diagnoser (WHO, 1992).