Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Selvstimulering

Alle mennesker viser ulike former for selvstimuleringsatferd, de fleste gjør dette uten selv å tenke over det. Når vi sitter med kulepennen i hånda og trykker spissen inn og ut av hylsen i raskt tempo eller når vi piller på skorper på skrubbsår eller stryker hånden vår over håret eller et annet sted på kroppen i repetitive bevegelser, kan dette karakteriseres som selvstimulerende atferd. Slik atferd er viktig for oss, blant annet for å hjelpe oss med å holde fokus i spesifikke situasjoner. De fleste av oss kan lett avbryte slik repetitiv atferd, og fortsette med andre mer hensiktsmessige atferder i den situasjonen vi befinner oss – altså skaper selvstimuleringen ikke hindringer for adekvat fungering i situasjonene.

Mennesker med ASF kan derimot bli så fokusert på selvstimuleringsatferden sin at de har vanskelig for å avbryte den, og komme seg videre i situasjoner hvor bestemt atferd kreves. La oss illustrere med et eksempel fra en voksen dame med ASF og utviklingshemming:

Damen er opptatt av nøkler og ber ofte om å få se på nøklene til folk hun møter. Hun verdsetter det å prate om nøkler, og dersom hun får se på nøklene til andre blir hun ekstatisk. Hun holder nøklene opp foran øynene, og rister disse slik at de lager lyd, samtidig som de beveger seg i rasle-bevegelser og støter mot hverandre. Denne atferden kan hun holde på med i titalls minutter, og jo mer intenst hun rister og rasler med nøklene, jo vanskeligere er det for tjenesteyterne å få “kontakt” med henne. Den stimulering damen trolig oppnår er auditive (lyd) og visuelle (syn) stimuli som hun finner interessante og forsterkende.

Atferden i dette eksemplet er i utgangspunktet ikke farlig eller skadelig på noen måte, men det faktum at hun blir vanskeligere å nå inn og få kontakt med, kan forårsake vansker i samhandling mellom henne og tjenesteyterne. Andre selvstimuleringsatferder som forekommer forholdsvis hyppig hos personer med ASF og/eller utviklingshemming kan være ulike repetitive lyder (auditivt), rugging av overkroppen (balanse- og stillingssansen), flipping med objekter/bilder (visuelt og/eller auditivt), manerismer eller rituelle bevegelser med hender og fingre (visuelt) og tvinning av tråder/overdreven beføling av tråder, hårstrå eller andre lignende stimuli (taktil). Felles for selvstimuleringsatferd er at atferdene personen fremviser opprettholdes av forsterkere. For å redusere selvstimuleringsatferd må de forsterkere vi tilbyr gjennom samhandling være mer attraktive for personen, enn å fortsette med selvstimuleringen.

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom selvstimuleringsatferd og selvdestruktiv eller selvskadende atferd. Eksempler på dette kan være atferder som; hårnapping, hudplukking, dusjing i svært varmt vann, repetitiv håndvask (eller lek med vann) av høy hyppighet, høyfrekvente lyder med høyt volum (belastende for hørselen), tilbakeholding av urin og avføring, trykking mot øre/tinning eller øyne og lignende atferder som kan innebære risiko for skade, infeksjon eller sansetap. Slike atferder som er nevnt her trenger ikke å være direkte farlige dersom de forekommer sjelden. Skadevirkningene av atferdene trenger heller ikke å være umiddelbare – men kan over tid føre til ulike somatiske helseplager eller funksjonstap. Eksempelvis kan tilbakeholding av urin og avføring føre til ubehag som magesmerter, dannelse av hemoroider eller obstipasjon.