Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Hjernen

Hvorfor opplever personer med ASF disse vanskeområdene?

Noen av årsakene til at personer med ASF opplever vansker innen disse tre hovedvanskeområdene skyldes hvordan hjernen hos personer med ASF fungerer.

I en sterkt forenklet framstilling har hjernen tre hovedfunksjoner. Disse kan beskrives som; 

  1. å motta informasjon
  2. å bearbeide informasjon
  3. å sende informasjon

Denne tredelte prosessen foregår ulikt hos alle mennesker, fordi hjernene våre arbeider i ulikt tempo, vi oppfatter ting og sanseinntrykk forskjellig og vi bærer med oss forskjellige erfaringer og lærdom (Vermeulen, 2008). Likevel vil de fleste mennesker utvikle god sosial kompetanse i løpet av barne- og ungdomsårene, slik at de forstår hvordan andre oppfører seg og hvilke forventninger andre har til deres oppførsel i ulike sosiale situasjoner. De aller fleste lærer seg å snakke og kommunisere hensiktsmessig gjennom utviklingen som foregår i barneårene, og det er også vanlig at barns atferdsrepertoar og tankesett er variert og utvikler seg i takt med alderen.

Personer med ASF strever mer med å tilegne seg sosial kompetanse enn det personer som ikke har en slik diagnose gjør.  Hjernen hos en person med ASF arbeider i samme tredelte prosess som beskrevet ovenfor, men på grunn av de vanskene en ASF-diagnose medfører, vil disse personene ofte oppleve sosiale situasjoner og samhandling med andre som utfordrende. Språkferdighetene hos personer med ASF vil ofte utvikle seg mer langsomt eller være mer begrenset enn hva man forventer i forhold til alder. Noen personer med ASF utvikler språkferdigheter som er mer avansert enn hva man forventer i forhold til alder – dette ser man spesielt hos personer med diagnosen Asperger syndrom og hos personer med høyt fungerende autisme.

Når hjernen  mottar  informasjon tas informasjonen inn gjennom sanseapparatet vårt ved at vi ser, hører, smaker, lukter, føler og opplever hvor vi er i forhold til våre omgivelser (balanse- og stillingssansen). Dette krever at vi konsentrerer oss, fokuserer på inntrykkene vi skal ta inn, er oppmerksomme, har kontroll på våre impulser, at vi er våkne, at vi har tidsoppfatning og at vi til en viss grad kan organisere og planlegge. For at vi skal reagere riktig når alle disse sanseinntrykkene mottas i hjernen vår,  bearbeides  informasjonen. Under bearbeidelsesprosessen jobber hjernen med å tolke, kjenne igjen, sortere, analysere, se likheter, trekke slutninger og se sammenhenger i de sanseinntrykkene som mottas. Deler av denne prosessen baseres på hvilke tidligere erfaringer vi har, og vår evne til å generalisere – altså kunne ta i bruk tidligere erfaringer for å forstå sammenhenger i kjente eller lignende situasjoner. Når hjernen nå har bearbeidet informasjonen som ble mottatt –  sender  den informasjonen videre til kroppen vår og de ulike funksjonene vi har i kroppen. Hjernen gir beskjed til kroppens muskler, sener og organer om hvordan de skal reagere gjennom nerveimpulser i nervesystemet. For eksempel sender hjernen beskjed til øynene våre om å flytte fokus og blikkområde etter hvert som vi leser ordene og linjene i denne teksten.

A - Hvordan hjernen ser forskjellig

Hvordan hjernen ser forskjellig (norsk tale, norsk undertekst tilgjengelig)

Fordi autismespekterforstyrrelser både har genetiske, biologiske, psykologiske og sosiale komponenter er det grunn til å tro at hjernefunksjonene også påvirkes. Det har blitt demonstrert at hjernen hos mennesker med autismespekterforstyrrelser reagerer på andre måter enn hos mennesker uten autismespekterforstyrrelser ved en rekke ulike medisinske og billeddiagnostiske undersøkelser, samt at de ved nevropsykologiske undersøkelser viser helt spesielle funksjonsprofiler. Vi kan blant annet med dette som grunnlag si at vi vet at hjernefunksjonene også påvirkes. Det er kjent at hjernens prosessering av sanseinntrykk kan foregå langsommere og påvirke det som kalles  latens . Hos mange personer med ASF kan latensen være påfallende – altså tar det lenger tid fra de mottar sanseinntrykk til de viser adekvat respons. Noen personer med ASF vil også kunne vise underlige eller upassende svar eller reaksjon – altså vil de kunne svare eller handle på en uventet måte. I en finjustert sosial interaksjon kan dette føre til serier av misforståelser, fortvilelse og aggresjon. Dette bidrar i forklaringen av og forståelsen av at enkelte personer med ASF opplever det å være sammen med andre i ulike sosiale situasjoner som direkte ubehagelig eller svært vanskelig.

A - Hvordan hjernen hører forskjellig

Hvordan hjernen hører forskjellig (norsk tale, norsk undertekst tilgjengelig)

Carly's Café - Experience Autism Through Carly's Eyes

Carly på Cafe - opplev autisme gjennom Carlas øyne og ører (engelsk tale, sammendrag tilgjengelig)

  •   Sammendrag av video

    «Autisme har stengt meg inne i en kropp jeg ikke kan kontrollere.» Carly Fleischmann.

    Vi ser gjennom øynene på Carly som er på cafe med far og søster. Carly tenker at hun gleder seg til kaffe og at baristaen er søt. Faren spør jentene hva de skal ha. Søsteren skal ha skummet soy latte, noe som Carly tenker er latterlig, da det ikke går an å ha skummet soyamelk.
    Faren holder opp begge hender for å få Carly til å velge mellom kakao eller appelsinjuice. Han skjønner ikke at hun vil ha kaffe. Lydene i cafeen er skarpe for Carly. Faren setter en kakao foran henne. Og, faren og søsteren lager planer som angår Carly, uten at hun er enig i dem. Men, hun kan ikke snakke. Så Carly mister konsentrasjonen, lydene blir høyere. Faren ber Carly om å fokusere. Og når hun ser på faren sin, så spør han hva han kan gjøre for henne.

    «Alle har en indre stemme. Jeg fant en måte å slippe min ut.» Carly Fleischmann.

    Basert på et utdrag av "Carly's Voice: Breaking through autism", skrevet av Carly og hennes far.