Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Fleksibilitet og rigiditet

Vansker med fleksibilitet i tanker og atferd/rigiditetsvansker

De aller fleste mennesker ønsker å holde oversikt og struktur på hverdagen sin. Allerede i spedbarnsalderen starter vi (med hjelp av våre foreldre) å innarbeide rutiner eller vaner for hverdagslivet vårt. Vi våkner og står opp til noenlunde samme tid hver dag, vi spiser faste måltider, kler på oss på samme måte, pusser tenner og lærer tidlig å gå på toalettet når vi må. Etterhvert som vi vokser opp får vi et rikere atferds repertoar som i stor grad preges av rutiner og likhet; vi kjører den samme veien til jobb, ser de samme tv-programmene, spiser middag til noenlunde samme tid, vasker huset til samme tid på samme ukedag osv. Vi tenker vanligvis på rutiner som gode hjelpemidler som hjelper oss å holde orden i livene våre. Vi har imidlertid ikke noen vansker med å endre på dem hvis det er naturlig, nødvendig, eller når det er bedre tilpasset til andres behov eller forventninger. Hvis rutinene og interessene våre gjør at livene våre blir vanskeligere, mindre sosialt inkluderende, plagsomme eller skadelige så søker vi kanskje hjelp eller behandling for å endre dette.

Mange mennesker med ASF har store begrensninger i sin atferd og sine interesser. Mange er uvanlig opptatt av at ting må gjøres på akkurat samme måte og i akkurat samme rekkefølge, og de mestrer ikke brudd i sine rutiner slik vi gjør. Uro, aggresjon, engstelighet og tvangspreget fastlåsthet ved overganger fra en situasjon til en annen, og ved uforutsette hendelser er kjent. For eksempel kan enkelte ha vansker med å skifte klær slik at de er tilpasset årstidsoverganger, vær og temperaturforhold, eller i det hele tatt å skifte tøy. Matvanene kan være svært begrensede slik at de i enkelte tilfeller medfører helserisiko ved ensidig og ikke tilstrekkelig næringsrikt kosthold. Enkelte skaper store utfordringer ved sosial deltakelse ved å insistere på at andre må si og gjøre ting på helt bestemte måter og et helt bestemt antall ganger hver gang personen ber om det. I tillegg til å være en stor utfordring for personen selv skaper slike forhold også stor uro og belastning for familie og andre nærpersoner. Dette er eksempler på store fleksibilitetsvansker eller potensielt helseskadelig rigiditet.

Ett av diagnosekriteriene ved ASF er personens særinteresse(r) eller overopptatthet av et tema eller et objekt. Interessene trenger ikke å være “sære” og avvikende i seg selv, men har ofte uvanlig intensitet eller krever uvanlig mye tid og ressurser hos personen. De ferdigheter og den kunnskap personene tilegner seg i forbindelse med interessene kan også være uvanlige i måten de etableres på, for eksempel som "absolutt gehør" i musikk hvor det er tilstrekkelig for en person å høre et musikkstykke én gang (auditiv styrke) for å kunne spille det samme stykket helt perfekt selv, eller uvanlig hukommelse for matematikk/tall (komputasjons styrke), geometri/arkitektur (visuell styrke) eller lignende. En person med ASF kan ha en eller flere særinteresser.

Det forekommer naturligvis også særinteresser som er snevre og spesielle – og disse vil kunne kalles “sære” eller avvikende på bakgrunn av selve tematikken eller interessefeltet. Eksempler på dette kan være; overopptatthet av tekniske spesifikasjoner på gressklippere, bygging av legoklosser i fast mønster (nonfigurativt), pugging av vareplasseringer på varer i et varehus, eller utpreget detaljkunnskap om rutetider på lokale busser i byer personen aldri har vært og ikke har noen planer om å reise til. 

Begrenset interessefelt

Begrenset interessefelt (Video uten lyd)

What is Autism?

Hva er autisme? Laget av Dwaynne Way fra Wales, som selv har ASF. (engelsk tale, sammendrag tilgjengelig)

  •   Sammendrag av video

    Denne filmen er skrevet og produsert av unge mennesker med autisme for å hjelpe andre å forstå deres tilstand.

    Hva er autisme?

    Autisme. Hva om jeg påsto at noen mennesker kan ha autisme, men de ser ut som alle andre.
    Hva om jeg påsto at det var en skjult sykdom. Det høres litt skummelt ut, men stort sett er det ikke så farlig. Det er bare at ingen egentlig vet hva det er. De fleste sier at autisme skyldes en genetisk feil. Men i virkeligheten vet ikke forskere hva som er grunnen. Det har vært mange meninger og teorier om dette. Men, det eneste som man kan si sikkert er at noen mennesker lider av " en forstyrrelse i nevrologisk utvikling". Og disse menneskene blir kalt autister.

    Autister er normale mennesker. De spiser, de sover, de kan være glade, de kan være triste. Den eneste forskjellen er at de noen ganger tenker, snakker eller oppfører seg på en spesiell måte. Og setter sammen daglige gjøremål på en særegen måte. Problemet er at autisme er et kjempestort spektrum og oppførsel kan være alt fra underlig til brilliant, med en masse ulike typer i der i mellom. Og det er på grunn av dette store spekteret av oppførsel at det kan være vanskelig å skjønne hvem som har autisme og hva det er og hvordan du bør tenke på det.

    Noen blir skremt. Noen ser rart på dem. Og noen er bare slemme. Men det er viktig å huske at autisme ikke forandrer en person, det er bare at noen ganger får det dem til å føle seg litt !&%?#. Men det er greit for dem fordi autisme er en del av dem. De lever med det hver dag og de lever helt normale liv. Livet er som en forestilling, alle har ulike roller, men vi er alle i samme stykke. Autister vil ikke bli behandlet annerledes eller som gale, de vil bli behandlet som alle andre. Fordi, egentlig er det bare litt annerledes. Og, om du tenker etter, så er vi alle litt annerledes.