Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Tiltak

Tiltakene retter seg først og fremst mot å identifisere vanskene. Kunnskap om at slike vansker er høyfrekvente hos personer med autisme, og at de består med økende alder, vil være nødvendig både for familien og kommunale tjenesteytere. Vedrørende sensoriske vansker anbefales enten My sensory book (Kerstein, 2008) eller Utviklingshemning og hverdagsvansker. Faktorer som påvirker psykisk helse (Bakken, 2015 kap. 4).

Champagne og kolleger (2008) presenterer nyttige mestringsstrategier knyttet til dysfunksjonell sensorisk prosessering generelt; kuledyne, kulevest, musikkterapi, lydterapi, børsteteknikker, bankebrett, aromaterapi, lysterapi, kjæledyrterapi. Champagne påpeker at miljømessige endringer som regel er nødvendige. Vedrørende omgivelser står bruk av såkalte sanserom i en særstilling. Sanserom brukes i dag overfor mange ulike brukergrupper med et vidt spekter av plager: demenspasienter, incestutsatte, barnehagebarn, angstpasienter, personer med autisme samt en rekke andre brukergrupper. For en oversikt og innføring i bruk av sanserom anbefales norskesanserom.no.

Som nevnt foran kan sterkt lys være plagsomt. Dette er en ekstra stor utfordring i våre tre nordligste fylker i den lyse årstiden. Følgende eksempel er hentet fra Bakken, 2015.

«Alf Morten» bor ved kysten nord i Norge. Han er en livlig og pratsom tyveåring, selv om han bare behersker et sparsomt antall ord. Alf Morten har hatt tilbakevendende problemer med utagerende atferd, søvnmangel, vektreduksjon, samt angstanfall omtrent på den tiden solen står vannrett på stuevinduene i bygda i mars hvert år. Etter diskusjoner om hvorvidt Alf Morten kunne være sensitiv for lys, ble det iverksatt et forsøk med lysskjerming. Vinduene i boligen ble belagt med lysdempende film som kan tas av og på. Hovedpersonen selv begynte med hatt. Alf Morten har fortsatt problemer med sterkt lys, men de dramatiske atferdsendringene om våren har avtatt.

Intervensjoner ved taktile vansker vil vanligvis inkludere en grundig utredning. For personer med utviklingshemning og sammensatte vansker hvor utfordrende atferd inngår, vil negative erfaringer med berøring – i mange tilfeller gjelder dette basketak og å bli holdt – forsterke problemer med taktil dysfunksjon. Kommunale botiltak regulerer i enkelte tilfeller kroppskontakt på grunn av tjenesteyteres behov for ikke å bli invadert fysisk. Klinisk erfaring tilsier imidlertid at fysisk kontakt kan gis på faglig forsvarlig måte uten at tjenesteytere opplever seg invadert. Enkle regler kan avhjelpe dilemmaet for begge parter, for eksempel at det ikke er anledning til å klemme på de ansatte uten å spørre først, eller ikke mer enn et definert antall daglig.