Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Sansemodaliteter

Sensorisk dysfunksjon omfatter alle sansemodaliteter syn, hørsel, smak, lukt, berøring, smerte og likevektssans. Hos mennesker med kognitiv funksjonshemning er sensoriske moduleringsprosesser ofte ineffektive, noe som gjør at sanseinntrykk ikke filtreres eller tilpasses. Det gjør at lys, lyd eller lukt kan oppleves ubehagelig eller til og med smertefullt. Funksjonshemmede personer kan være både oversensitive eller undersensitive for sansestimulering. Begge deler kan gi store vansker med både læring, sosial kommunikasjon og regulering av følelser og atferd (Owren og Stenhammer, 2013)

Kjennetegn på slike vansker kan være verbalt eller fysisk sinne. Personen kan holde seg for ørene eller øynene eller «rømme unna» lukter som oppleves som motbydelige. Vanskene kan gi seg utslag i fysisk aggresjon, som angrep på nærpersoner eller ødelegging av gjenstander. Også angstreaksjoner forbindes med sensorisk overbelastning (Green mfl., 2012). For nærpersoner som ikke har kunnskap om sensoriske vansker, vil reaksjonene ofte virke urimelig sterke.

Intervensjoner omfatter først og fremst å avdekke vanskene. Ellers vil skjerming fra sjenerende sanseinformasjon være nødvendig ved oversensitivitet, mens tilpasset sanseinformasjon kan være nødvendig ved undersensitivitet.

Forstyrret sanseopplevelse er velkjent hos personer med autisme. Noe mindre kjent er at tilstanden heller ikke er helt uvanlig i den generelle befolkningen; kanskje så mange som 1 av 20 personer er plaget med sanseover- eller underfølsomhet.

Imidlertid vil ubehagelige sanseinntrykk hos personer med reduserte forutsetninger for selvregulering slå særlig sterkt ut. Personer med utviklingshemning eller autisme (eller begge deler), har reduserte forutsetninger for selvregulering. I likhet med mindre barn vil de ha behov for hjelp utenfra for å regulere følelser og atferd.

Selv om sanseintegrasjonsvansker særlig knyttes til overfølsomhet, kan også underfølsomhet være et problem (Tollefsen, 2009). Underfølsomhet er et problem som forekommer hyppig hos personer med autisme (Lane mfl., 2010). Sansesystemet mottar sanseinformasjon, men underreagerer på informasjonen. For eksempel hvis de slår seg og opplagt bør kjenne smerte, viser de ingen reaksjon. Et annet eksempel er at de ikke reagerer når noen roper på dem, selv om de kjenner sitt eget navn godt. Underfølsomhet kan knyttes til både kraftløshet (fatigue) og dårlig balanse, så vel som ønske om høy musikk, høyt aktivitetsnivå, «hard» klemming og annen berøring som kan virke ubehagelig eller smertefull for nærpersoner.

  •   Ressurser

    Når ordinære omgivelser hindrer og hemmer: sensoriske vansker hos personer med autismespekterdiagnoser
    Mange personer med autismespekterdiagnoser rapporterer at de opplever sensoriske vansker i det som for folk flest er helt ordinære omgivelser. Ut over de sosiale vanskene som følger av autismen, kan lysforhold, lydnivåer, lukter og berøring ytterligere hemme deres tilgang til sosiale og samfunnsmessige arenaer. Hvilke konsekvenser kan denne kunnskapen få for tilrettelegging av gode tjenester til personer med autismespekterdiagnoser? Hvilke nye innfallsvinkler tilbyr den i utredningen av årsaker til utfordrende atferd?  Les mer .

Autism and sensory sensitivity


Autisme og sensorisk sensitivitet (lyd, ingen tale)