Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Sanseapparatet

Sansene omfatter berøringssans, temperatursans, muskel- og skjelettsans, smertesans og likevektsans (Sand m.fl. 2006). Felles for sansesystemene er at de består av celler som fanger opp og reagerer på bestemte typer stimuli. Disse cellene kan ligge samlet i bestemte sanseorganer som øyet eller øret, eller de kan være spredt omkring i kroppen som muskel- og skjelettsansen. Sanseorganene gir oss informasjon enten om omgivelsene, eller om situasjoner i vår egen kropp.

Sanseinntrykk skapes når informasjon fra sansecellene når hjernebarken. For eksempel oppleves lyd først når impulser fra øret «tolkes» av cellene i hjernebarken. Organisering av sensorisk informasjon foregår kontinuerlig i sentralnervesystemet. Gjennom et komplekst system søker hjernen å regulere hvordan individet lar seg påvirke av sanseinformasjonen; en prosess som kalles sensorisk modulering. For eksempel påvirkes vi mindre av kjente lyder som biler som kjører forbi eller stemmen til mennesker vi kjenner godt (Bakken, 2015). Sansesystemene våre tilpasser seg vedvarende stimuli som for eksempel lukt; de luktene vi har hjemme, er nesten ikke merkbare for oss selv, mens vi legger merke til røkelseslukt eller blomsterlukt straks vi stiger inn i en annens hjem. Sansesystemets tilpasning kalles også adaptasjon. Disse prosessene gjør at personer i normalbefolkningen vanligvis ikke overbelastes sensorisk.