Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Hvorfor kan mennesker med autisme være sårbare for kognitiv overbelastning?

Litt om hjernen

Alle mennesker kan bli overbelastet, men mennesker med autisme og utviklingshemming virker å være spesielt utsatte. Det har sammenheng med reduserte eksekutive funksjoner og vansker med sosiale situasjoner, spesielt bearbeiding av sosial informasjon, som å lese sosiale tegn og å forstå meningen med det en annen person sier. Variasjonen i kognitivt funksjonsnivå og ferdigheter er svært stor blant personer med autisme, men felles er spesifikk svikt i eksekutive funksjoner (Rose et al., 2009) – en svikt som ofte er større enn hva man forventer på bakgrunn av personens intelligensnivå (Ozonoff, 1998).

Konsekvensene av reduserte eksekutive- og arbeidsminnefunksjoner varierer fra person til person, og mellom de ulike situasjonene den enkelte befinner seg i. Når funksjonsnivået varierer, kan den samme oppgaven fortsette å være utfordrende, selv om den enkelte gjør den samme oppgaven hver dag. Hvis nærpersoner ikke vet om slike vansker, kan det være at de tenker at “han må jo lære før eller siden”. Men hvis arbeidsminne og eksekutive funksjoner er redusert, vil personen fortsette å bruke den samme problemløsningen igjen og igjen, selv om tjenesteyterne fortsetter å prøve å få personen til å handle mer hensiktsmessig.

Hjernen har utrolig mange oppgaver – alt fra å skille ut hormoner til å forstå og respondere på nye oppgaver og situasjoner. Noen oppgaver løser hjernen automatisk, noen krever bevisst tenkning, mens andre løses gjennom en kombinasjon av automatiske og bevisste prosesser. Komplekse oppgaver krever bevisst tenkning. Oppgaver som å planlegge, iverksette og gjennomføre en handling krever at hjernen overfører kunnskap og erfaring fra lignende situasjoner, skille mellom hva som er relevant og ikke relevant av tidligere erfaringer, og samtidig tenker helt nytt. Det eksekutive systemet brukes i slike situasjoner. Dette systemet er en form for overordnet tankesystem som skal koordinere og regulere tidligere erfaringer, nye inntrykk, gjøre vurderinger, og ta i bruk ressurser fra systemer som trengs i øyeblikket (Wigaard, 2015). Har man reduserte eksekutive funksjoner er det vanskelig å overføre erfaringer fra en situasjon til en annen. Dette kan gjøre at en sosial situasjon, eller en arbeidsoppgave, fortsetter å være utfordrende – selv om den gjøres daglig.

Oppgaver eller aktiviteter som gjøres ofte kan bli automatisert, men denne evnen til å automatisere ferdigheter er ofte svekket hos personer med autisme. Det betyr at de ofte må forholde seg bevisst til mye av det vi andre gjør helt uten å tenke på det. 

Hjernen mottar konstant mange inntrykk som den hele tiden må forholde seg til. For å takle alle inntrykkene skiller hjernen automatisk mellom viktig og uviktig informasjon. Det er arbeidsminnefunksjoner som sørger for at vi fokuserer der vi skal fokusere i en situasjon, filtrerer vekk uviktig informasjon, og påvirker vår forståelse av situasjonen og hvordan vi skal reagere. Svekkede eksekutive- og arbeidsminnefunksjoner gjør at all informasjon kan virke like viktig, og at personer med autisme og utviklingshemming i større grad enn andre forholder seg til alle detaljene i omgivelsene (Wigaard, 2015). 

Hjernen vår vil hele tiden søke etter å finne en mening i det som oppfattes. Det gjør at den skaper en helhet – “sentral koherens” – og gjør at personer i normalbefolkningen enkelt skiller viktig fra uviktig informasjon. “Svak sentral koherens” gjør at personer med autisme og utviklingshemming ofte fokuserer på andre deler i en situasjon enn personer i normalbefolkningen gjør. Ulik oppfatning av samme situasjon kan føre til misforståelser, og kan ha stor affektiv belastning på personen med autisme og utviklingshemming, fordi nederlag og følelse av å være annerledes er svært krevende.

Sensorisk dysfunksjon

Sansesystemet tilpasser seg hele tiden vedvarende stimuli, som lyd og lukt. Denne tilpasningen – “sensorisk adapsjon” – gjør at vi etter hvert ikke legger merke til kjent stimuli, som vår egen parfyme. Det er dette som gjør at personer i normalbefolkningen vanligvis ikke overbelastes sensorisk. Mennesker med autisme kan både være over- og undersensitive til sensorisk stimuli. Det kommer av at de ofte har ineffektive sensoriske moduleringsprosesser, som gjør at sanseinntrykkene ikke filtreres eller tilpasses. Lyder, lukt, berøring eller lys kan derfor oppleves ubehagelig – for noen til og med smertefullt. Slik sensorisk dysfunksjon kan bidra til at hjernen til personer med autisme og utviklingshemming blir overbelastet.