Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Språklige og kommunikative ferdigheter

Språkforståelse

En vanlig feil er at vi overvurderer personens språklige kompetanse og bagatelliserer forståelsesvanskene. Mange har lett for å tenke at "han sier lite, men skjønner alt vi sier til ham". Imidlertid kan det i virkeligheten være slik at personen bare oppfatter bruddstykker av det vi sier. Når vi tror at personen har forstått en beskjed, kan det kanskje egentlig være slik at han/hun følger en innlært rutine, eventuelt oppfatter noen visuelle signaler i situasjonen.
 
Selv om en person har et tilsynelatende "avansert" talespråk, kan han / hun likevel ha en upresis eller annerledes forståelse av ordene og begrepene som brukes. Det være slik at personen bruker ordene på feil måte eller oppfatter andres utsagn altfor konkret og bokstavelig.
 
Når vi overvurderer personen språklig, slik at vi stadig snakker til ham/henne i et altfor avansert språk, kan det være økt fare for at han/hun opplevd økt stress og kanskje protesterer eller vegrer seg.
 
Vi kan få noe informasjon om personens språknivå ved lesing av skriftlige rapporter fra utredninger og tester, men dette er ikke nok. I tillegg bør vi gjøre noen egne observasjoner.
 
For å danne oss et bilde av språk-oppfattelsen, kan vi forsøke å observere om personen
  • reagerer på eller orienterer seg mot lyder?
  • gjenkjenner lyder som betyr noe spesielt? (for eksempel rasling i sjokoladepapir eller lignende)
  • reagerer på enkelt-ord, for eksempel ord for aktiviteter han/hun liker, eller navn på kjente gjenstander eller favoritt-leker?
  • følger enkle instrukser i naturlige situasjoner, som sies ofte? (for eksempel "ta på jakka")
  • oppfatter korte setninger (for eksempel "nå kommer bilen", "nå skal vi gå ut", "vil du ha …?")
  • forstår vanlig, enkel dagligtale
  • forstår detaljert og komplekst språk?
  •  Ekspressive ferdigheter:

    Dette handler om de talespråklige ferdighetene, og måten som man uttrykker seg på og formulerer seg språklig, Kunnskap om dette trengs for å vite på hvilket nivå man skal drive opplæring av ekspressivt talespråk.

    For å vurdere talespråk kan vi for eksempel observere om personen:

    • lager lyder, eventuelt varierte lyder?
    • imiterer lyder som andre lager?
    • sier noen enkelt-ord og i hvilke situasjoner?
    • sier setninger? I hvilke situasjoner?
    • bruker ord/setninger for å kommunisere og meddele seg?
    • bruker et repetitivt språk/ekkotale eller mye utenatlærte setninger / fraser?
    • bruker et variert språk
       
  •  Pragmatiske vansker

    Hos de som har utviklet et tilsynelatende normalt talespråk, og snakker i setninger, kan det være andre avvik ved språket, såkalte "pragmatiske vansker".

    Dette kan medføre at personen komme til kort ved bruk av språket i sosial samhandling, når han/hun skal kommunisere og være i dialog med andre.

    Det kan f.eks dreie seg om at personen

    • har en egen, privat måte å bruke ordene på

    • strever med å formulere og utrykke seg med språket,

    • har en konkret og bokstavelig forståelse og bruk av ord og uttrykk

    • misforstår det som andre sier

    • ikke tilpasser seg situasjonen når han/hun snakker

    • ikke tar tilhørerens perspektiv i samtaler, tilpasser seg ikke tilhørerens behov

  •  Visuelle hjelpemidler

    Noen personer med ASF har lært å bruke tegn som støtte for talen.

    Mange bruker visuelle bilder i dagliglivet, da det medvirker til økt forutsigbarhet og oversikt.

    Visuell informasjon oppfattes ofte lettere enn auditiv informasjon (for eksempel språk). Språklig informasjon (for eksempel beskjeder) blir fort glemt eller oppfattes ikke godt nok - da kan bilder være en god støtte.

    Eksempler på slike visuelle hjelpemidler er "dagtavle" eller "kommunikasjonsperm", der det settes inn bilder som viser timeplanen / dagsprogrammet. Senere kan dette erstattes av mer alminnelige hjelpemidler som for eksempel filofax, kalender på PC, nettbrett eller mobiltelefon.

    Slike dagsplaner vil for mange gi mer oversikt og forutsigbarhet i hverdagen eller skoledagen, og utgjør en ramme eller struktur for personen.

    Man bør orientere seg om hvilke hjelpemidler som personen (eleven) bruker og hvordan disse fungerer i praksis. Hjelpemidler må tilpasses den enkelte personen, og bruken av dem må evalueres. Brukt på riktig måte og individuelt tilpasset, kan dette fungere som en "krykke" eller kompensasjon for forståelsesvansker og bidra til økt selvstendiggjøring.