Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Skriftlig informasjon

Papirer.jpg

Foto av papirer i ringperm.
Foto: Superscheeli, Flickr (CC BY SA 2.0)
I tillegg til skriftlige rapporter er pårørende en viktig kilde til informasjon om en person med ASF. Etter samtykke fra personen, kan man også ta kontakt med andre instanser i hjelpeapparatet som kjenner personen fra før av, for en samtale med de som tidligere hadde daglig kontakt med vedkommende. For å få tilgang på skriftlige rapporter, må man vanligvis få samtykke fra foresatte, eventuelt personen selv (hvis han/hun er 15 år eller eldre) eller fra verge.
 
I skriftlige rapporter fra spesialisthelsetjenesten (for eksempel BUP, DPS eller habiliteringstjeneste) kan finnes omtale av diagnosen og den diagnostiske utredningen, foruten tilleggsvansker og helseproblemer. Slike dokumenter kan også gi innblikk i personens utviklingshistorie, tidligere undersøkelser og tiltak som er prøvd før. Man kan dessuten finne informasjon om personens evnemessige fungering og eventuelle lærevansker.
 
Hva slags rapporter kan finnes i en mappe eller journal?
  •   Individuell plan

    Personer som har fått en diagnose, og som har behov for langvarige og samordnede tjenester fra flere instanser i hjelpeapparatet, har krav på å få utarbeidet en individuell plan (IP). Denne omhandler alle forhold som er viktige i hverdagen og på lengre sikt – både hjemme/ i boligen, i barnehage / skole og på arbeid. Planen er et verktøy som skal sikre samarbeidet mellom ulike instanser som yter tjenester personen. Den vil synliggjøre tiltakene og ansvarsfordelingen. Ansvaret for planen ligger hos en koordinator i kommunens helse- og sosialavdeling

  •   Individuell opplæringsplan

    For de som mottar et pedagogisk tilbud vil det i tillegg til Individuell plan i de fleste tilfelle også bli skrevet en såkalt Individuell Opplæringsplan (IOP). Denne omhandler opplæringstiltakene i barnehage og skole, samt i voksenopplæring. Er det fattet vedtak om spesialundervisning, skal det lages en individuell opplæringsplan, noe skolens rektor har ansvar for.

    Den individuelle opplæringsplanen skal si noe om

    • mål og innhold for opplæringen
    • omfang av opplæringen
    • organisering av opplæringen
  •   Sakkyndig rapport fra PPT

    Alle, uansett om man har en diagnose eller ikke, har rett til tilpasset opplæring, i både grunn- og videregående skole. Det vil si at miljøet og/eller metodene skal tilrettelegges slik at eleven får utbytte av undervisningen og en forsvarlig opplæring ut fra sine evner og forutsetninger. Etter gjennomført tilrettelegging skal PPT vurdere om eleven utover dette har behov for og rett til spesialundervisning (i følge opplæringslovens § 5-1). Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning, og da skal PPT skrive en sakkyndig rapport om dette. Sakkyndig rapport fra PPT skal være grunnlag for enkeltvedtak. Henvisning til PPT gjøres av barnehagen eller skolen, i samråd med foreldre.

  •   Kompetansesentra – STATPED

    Det kan også foreligge mer omfattende utredningsrapporter fra opphold som personen har hatt ved et kompetansesenter innen Statped. Denne spesialpedagogiske støttetjenesten foretar mer spesialiserte utredninger av barn med spesielle funksjonsvansker og behov. Henvisning til Statped må gå gjennom PPT.

  •   Pedagogiske rapporter

    Pedagogiske rapporter gir vurderinger av personen og tiltakene og er vanligvis skrevet av spesialpedagog på skolen som har ansvaret for vedkommende. Denne kan inneholde bl.a.

    • kartlegginger av oppnåelse av kompetansemålene i fagene
    • beskrivelse av tilpasninger og tiltak som er utprøvd og evaluert.
  •   Epikrise fra helsevesenet

    Epikrise er en rapport til henvisende lege etter et sykehusopphold, etter undersøkelse ved en poliklinikk eller hos en spesialist. Epikrisen skrives av lege eller psykolog som har hatt hovedansvaret under oppholdet (utredningen). I epikrisens overskrift skal det stå diagnoser med tilhørende diagnosekoder. Epikrisen oppsummerer aktuell problemstilling og status, behandling og anbefalte tiltak. Her beskrives også medisinske undersøkelser, for eksempel svar fra blodprøver og andre undersøkelser (røntgen, MR/CT, EEG og så videre). Epikrisen inneholder ofte anamnese, det vil si sykdomshistorie (utviklingshistorie) basert på informasjon gitt av pasienten selv eller pårørende, om symptomer og plager personen har hatt, og om sykelighet i familien.

    Epikrisen er en "medisinsk" rapport til bruk innad i helsevesenet. Det betyr at andre instanser, som for eksempel skolen, ikke automatisk får kopi av denne.

    I noen tilfeller kan det være nyttig for blant annet PPT å få kopi av epikrise, da de kan bruke informasjon derfra til utarbeidelsen av sakkyndig rapport. Det må innhentes samtykke fra foreldrene hvis skolen, PPT eller andre instanser utenfor helsevesenet skal få kopi av eller innsyn i en epikrise.