Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Individuelle forskjeller

Det er betydelige individuelle forskjeller innen den store gruppen av tilstander som inngår i autismespekter forstyrrelser (ASF).
 
I noen tilfeller, særlig hos de med avvikende eller forsinket språkutvikling, kan kjennetegn på autisme sees allerede i tidlig småbarnsalder. Hvis man møter samme barnet på høyere alderstrinn ser man umiddelbart ved første møte at han/hun har tydelige funksjonsvansker, ikke bare fordi autismesymptomene er sterkt fremtredende, men fordi det da også kan være tegn på tilleggsvansker.
 
Hos de som har ASF kombinert med normalt språk og intelligens, kan tegnene på autisme være vanskelige å oppdage i tidlig alder. Vanskene kan være mer diffuse, ”skjulte” eller ha en mildere karakter. I disse "lettere” tilfellene blir vanskene tydelige for eksempel ved skolestart. Kanskje kommer vanskene gradvis til syne etter som man blir bedre kjent med personen, eller hvis man ser ham/henne i en krevende situasjon. Mange barn i denne kategorien får konstatert ASF-diagnosen på senere alderstrinn, og noen først i voksen alder. Eller de forblir udiagnostiserte.
 
På grunn av de store individuelle forskjellene, og fordi vanskene hos noen kan være vanskelig å oppdage, kan personale på for eksempel en skole eller i en bolig bli usikre på hvor store krav man kan stille til personen og hva man kan forvente.
 
Man ser ofte at en person med ASF kan fungere veldig ulikt mellom forskjellige situasjoner. Han/hun kan klare seg godt i én situasjon, men kommer til kort, blir hjelpeløs, eller kanskje protesterer eller vegrer seg i en annen situasjon, og det kan ofte være vanskelig å skjønne årsaken til dette. I noen tilfeller kan vi bli forundret over at personen ikke tar i bruk de ferdighetene eller kunnskapene som han/hun har lært eller brukt tidligere.
 
Personer som har fått eksakt samme diagnose, kan fungere og oppføre seg på svært ulike måter. De kan ha forskjellige behov for tilsyn, tilrettelegging og eventuelt praktisk hjelp i gjennomføringen av dagliglivets praktiske rutiner.
Det er store variasjoner i aktivitetsnivå, temperament og andre personlige egenskaper. Ikke minst er det store forskjeller i generelt evnenivå (intelligens), hva som er deres styrker og på hvilke områder begrensningene vises.
 
Elever med ASF har liten eller begrenset nytte av ordinær klasseromsundervisning. Noen kan være i klassen i noen fag / emner, men får større eller mindre deler av undervisningen i eget rom med egen lærer eller i liten gruppe.
 
Tradisjonelle oppdragelsesmetoder fungerer ikke alltid som forventet overfor barn med ASF. Dessuten lærer de lite, eller i begrenset grad, gjennom vanlig sosialt samspill. De lærer ofte på annerledes måte og trenger spesiell tilrettelegging for å lære atferd og ferdigheter som er nyttige og hensiktsmessige.
 
Personer med ASF har økt sårbarhet for å utvikle emosjonelle eller atferdsmessige tilleggsvansker, eventuelt mer alvorlige psykiske lidelser. Det å ha tilleggsvansker er mer regel enn unntak. Dersom personen har kombinasjon av autisme og utviklingshemning, er man enda mer sårbar for utvikling av psykiske og fysiske helsemessige utfordringer.
 
Personer med ASF er i konstant i risiko for å bli møtt med altfor høye og urealistiske krav og forventninger fra sine omgivelser. De blir ofte overvurdert, utsatt for unødig press og ”forstrukket”, blant annet fordi det er vanskelig for andre å se hva som er personens sterke og svake sider, eller at man av ulike grunner overser vanskene.
 
Derfor må tiltakene og arbeidsmetodene tilpasses og ”skreddersys” for det enkelte individ. Det som har fungert godt på en annen person tidligere, vil ikke nødvendigvis fungere like godt for den aktuelle personen som man nå har med å gjøre.
 
For å få til en slik individuell tilpasning må de ansatte få mest mulig informasjon om den aktuelle personen. Dette innebærer blant annet å:
  • vite om diagnosen og hva den innebærer for den enkelte
  • forstå hva vanskene går ut på og ta dem på alvor
  • ha en forståelse av personens sterke og svake sider
  • ha kunnskap om personens unike egenart og behov