Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Å ha innsikt i og forståelse for vanskene

Både barn og voksne med ASF blir ofte misforstått og feiltolket av andre personer. Det er lett for at vi overser at en person med ASF kan ha forståelsesvansker. Personen kan bli oppfattet som «umotivert», «lat» eller «bortskjemt», men det er både misvisende og feil å bruke slike beskrivelser. Man bør prøve å observere situasjonen nøyere og revurdere de kravene som stilles til personen. Uten riktig forståelse, kan personens atferd lett bli feiltolket.
 
Når det ser ut som om personen "ikke vil" gjøre en oppgave, kan grunnen være at han/hun
  • ikke kan det
  • ikke får det ordentlig til, og har en rigid perfeksjonistisk holdning
  • ikke skjønner hva som forventes, fordi situasjonen er lite oversiktlig eller informasjonen er utydelig
  • ikke skjønner eller ikke husker at en tidligere innlært ferdighet kan brukes i denne situasjonen
  • er usikker på hvordan oppgaven skal påbegynnes
  • blir avledet og ikke klarer å holde fokus under utførelsen
I så fall må vi gjøre oppgaven enklere eller tydeligere for personen, altså sørge for bedre tilpasning og tilrettelegging.

Personer med ASF har stort sett et annerledes utviklingsforløp. De legger merke til og lar seg motivere av andre ting enn de fleste andre. Blant annet derfor har de ofte en "skjev" utvikling og får en annerledes læringshistore. Derfor kan man ikke velge målsettinger og metoder bare på grunnlag av kunnskap om vanlige barns typiske utvikling. Man kan heller ikke basere tiltakene på bare én bestemt arbeidsmetode eller teoretisk modell.

Man må alltid ha som et «fundament» for tiltakene, en forståelse av kjernevanskene ved autisme, og hvordan disse vanskene manifesteres hos den enkelte.

Metodene som brukes bør være tilpasset den enkelte persons forutsetninger. Uten slik tilpasning har man ingen garanti for at tiltaket fungerer.

For å kunne gjøre de rette vurderingene og valgene trengs relevant erfaring og innsikt i den enkelte personens behov. Dette innebærer blant annet å

  1. Forstå hvordan metodene og verktøyene virker, og hvordan de kan tilpasses den enkelte personen
  2. Tenke langsiktig, ha livsløpsperspektiv i planlegging og valg av mål, tiltak og metoder
  3. Vite hvordan man kommunisere med personen på best mulig måte.
  4. Kunne samarbeide med foreldre/pårørende og de ulike fagfolkene og instansene som er involvert i personen
  5. Være villig til å søke og ta imot veiledning på arbeidet man gjør
  6. Bidra til å skape et "autismevennlig" miljø der personen blir møtt med forståelse og aksept, med de vanskene og egenskapene man har
  7. Ta hensyn til behovet for oversikt og forutsigbarhet
  8. Ha forståelse for bruken av kognitive hjelpemidler og visuell støtte, for kommunikasjon og læring, når dette er til hjelp for personen
  9. Være fleksibel og kreativ i valg av metoder, forutsatt at de passer for personen, og bidra til oppnåelse av opplæringsmålene.