Du er her

Denne siden er en del av Autismespekterforstyrrelse. Logg inn for å ta kurset eller lukk denne boksen hvis du bare vil lese innholdet.

Behandlingsutfordringer ved ASF

32794070503_e01e42023e_z.jpg

Sfærer i et fraktalmønster
Foto: affen ajlfe, Flickr (Public domain)

Hos mange med denne dobbeltdiagnosen, og spesielt hvis de i tillegg er utviklingshemmet, kan det være vanskelig å oppnå anfallskontroll med legemidler. Ofte må man nøye seg med å finne den mest optimale balanse mellom anfallsdempende effekt og bivirkninger.

Som ellers er preparatvalget diktert av epilepsirelaterte (epilepsi- og anfallsformer), medikamentrelaterte (effekt- og bivirkningsprofil og interaksjonspotensial) og personrelaterte (alder, kjønn, vekt, m.m.) faktorer. I denne gruppen bør man være tilbakeholden med å bruke legemidler som kan ha negative psykotrope egenskaper, dvs. legemidler som blant annet kan forsterke atferdsproblemer. Eksempler på dette er levetiracetam (Keppra), topiramat (Topimax), zonisamid (Zonegran), vigabatrin (Sabrilex) og klonazepam (Rivotril).

Både å evaluere effekten og å fange opp bivirkninger av legemidler kan i denne pasientgruppen være vanskelig. Det fordrer gjerne gode grunnkunnskaper og inngående kjennskap til pasienten det gjelder. Fordi mange i denne pasientgruppen er særlig utsatte for legemiddelbivirkninger, er det viktig at man ikke legger på det ene legemidlet etter det andre (polyfarmasi) for å oppnå bedre anfallskontroll, med det resultat at bivirkningene blir mer ødeleggende for livskvaliteten enn selve anfallene.

Hos noen i denne gruppen kan det være riktig å gi psykostabiliserende legemidler i tillegg til de antiepileptiske. Enkelte slike legemidler bør unngås fordi de erfaringsmessig kan senke anfallsterskelen. Eksempler på dette er olanzapin (Zyprexa, Olanzapin) og klozapin Leponex, Clozapin). Risperidon (Risperdal), metylfenidat (Ritalin, Concerta) og SSRI- og SNRI-preparater kan trygt brukes. Man må imidlertid være oppmerksom på at det mellom psykofarmaka og antiepileptika kan oppstå farmakokinetiske interaksjoner, og jevnlige blodprøver til måling av serumkonsentrasjonen er nyttig.

For en optimal behandling av denne pasientgruppen kreves et nært samarbeid mellom pediatrien/nevrologien, psykiatrien, nevrohabiliteringen og primærhelsetjenesten.

  •  Epilepsi og autisme, en utfordrende dobbeltdiagnose

    Det kan knytte seg utfordringer til å skille epileptiske anfall fra fjernhetsepisoder, stereotyp atferd og plutselig latter eller sinne som en kan se hos personer med en diagnose innenfor autismespekteret. Det er derfor ofte nødvendig med en EEG-registrering under de aktuelle episodene. Som kjent kan det for mange være vanskelig å gjennomføre ulike undersøkelser og utredninger som kreves ved innleggelse i sykehus. Mange er vare for endringer av faste rutiner, andre liker ikke å bli tatt på hodet, eller å ha noe på hodet. I tillegg har en del med ASF kommunikasjons- og forståelsesvansker, og det kan være vanskelig å forklare hva som skal skje og hvorfor det er nødvendig å gjennomføre ulike undersøkelser.

    Spesialsykehuset for epilepsi har i samarbeid med Nevsom (tidligere Autismeenheten) utgitt en fagrapport med tittelen «Epilepsi og autisme, en utfordrende dobbeltdiagnose». I tillegg til gjennomgang av ASF og epilepsi , har det tverrfaglige behandlingsteamet ved SSE kommet med en del anbefalinger. I del 2 beskrives vår modell for tjenesteyting, 3-fasemodellen, som er utviklet i samarbeid med NEVSOM. Vårt mål har vært at pasientene skal oppleve forutsigbarhet og trygghet, slik at det er mulig å gjennomføre utredning og behandling. Godt samarbeid med foreldre eller andre nærpersoner (for eks. ansatte i kommunale boliger) har vært sentralt. Vi har i mange år høstet god erfaring ved å arbeide systematisk med planlegging og tilrettelegging av pasientforløpene. Det har gjort at nesten alle klarer å gjennomføre nødvendige undersøkelser og behandling. I siste del av denne fagrapporten beskrives hvordan systematisk trening med å bli tatt på og ha hjelm på hodet førte til mestring av EEG-undersøkelse.

    Iren K. Larsen

    Vernepleier, Leder av regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Spesialsykehuset for epilepsi - SSE

 

  •   Ressurser

    Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi

    Referanser knyttet til teksten
    1. Fisher RS, Acevedo C, Arzimanoglou A et al. A practical clinical definition of epilepsy. Epilepsia 2014; 55: 475-82.
    2. Syvertsen M, Nakken KO, Edland E et al. Prevalence and etiology of epilepsy in a Norwegian county – A population based study. Epilepsia 2015; 56: 699-706.
    3. Hauser WA, Annegers JF, Kurland LT. Incidence of epilepsy and unprovoked seizures in Rochester, Minnesota: 1935-1984. Epilepsia 1993; 34: 453-68.
    4. Wallace H, Shorvon S, Tallis R. Age-specific incidence and prevalence rates of treated epilepsy in an unselected population of 2,052,922 and age-specific fertility rates of women with epilepsy. Lancet 1998; 352: 1970-3.
    5. ILAE, www.epilepsydiagnosis.com
    6. Kwan P, Brodie MJ. Early identification of refractory epilepsy. New Engl J Med 2000; 342: 314-9.
    7. Aurlien D, Olsen TD, Taubøll E et al. Plutselig uventet epilepsirelatert død. Tidsskrift Nor Legeforen 2016; 136: 131-5.
    8. Berg AT, Berkovic SF, Brodie MJ et al. Revised terminology and concepts for organization of seizures and epilepsies: Report of the ILAE Commission on Classification and Terminology, 2005-2009. Epilepsia 2010; 51: 676-85.
    9. Berg AT, Plioplys S. Epilepsy and autism: Is there a special relationship? Epilepsy Behav 2012; 23: 193-8.
    10. Suren P, Bakken IJ, Aase H et al. Autism spectrum disorder, ADHD, epilepsy, and cerebral palsy in Norwegian children. Pediatrics 2012; 130: e152-8.
    11. Jokiranta E, Sourander A, Suominen A et al. Epilepsy among children and adolescents with autism spectrum disorders: a population-based study. J Autism Dev Disord 2014; 44: 2547-57.
    12. Matsuo M, Maeda T, Sasaki K et al. Frequent association of autism spectrum disorder in patients with childhood onset epilepsy. Brain Dev 2010; 32: 759-63.
    13. Berg AT, Plioplys S, Tuchman R. Risk and correlates of autism spectrum disorder in children with epilepsy: a community-based study. J Child Neurol 2011; 26: 540-7.
    14. Reilly C, Atkinson P Das KB et al. Neurobehavioral comorbidities in children with active epilepsy. Pediatrics 2014; 133: e1586-93.
    15. El Achkar CM, Spence SJ. Clinical characteristics of children and young adults with co-occurring autism spectrum disorder and epilepsy. Epilepsy Behav 2015; 47: 183-90.
    16. Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi. Oslo; 2016. Tilgjengelig fra: www.epilepsibehandling.no
    17. Epilepsi og autisme, en utfordrende dobbeltdiagnose. Oslo universitetssykehus 2017, Tschamper MK, Varre P (red.)

Tilleggsvansker og utfordringer